Hemostase

og Eva Rudolf-Müller, lege

Valeria Dahm er frilansskribent i medisinsk avdeling. Hun studerte medisin ved det tekniske universitetet i München. Det er spesielt viktig for henne å gi den nysgjerrige leseren et innblikk i det spennende fagområdet medisin og samtidig beholde innholdet.

Mer om -ekspertene

Eva Rudolf-Müller er frilansskribent i det medisinske teamet til Hun studerte humanmedisin og avisvitenskap og har gjentatte ganger jobbet på begge områdene - som lege i klinikken, som anmelder og som medisinsk journalist for ulike spesialtidsskrifter. Hun jobber for tiden med nettjournalistikk, der et bredt spekter av medisiner tilbys alle.

Mer om -ekspertene Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.

Hemostase (hemostase) er en viktig prosess som kroppen bruker for å stoppe blødning i flere mellomtrinn. Sårene lukkes ved hjelp av en blodpropp (trombus) og leges deretter etter hvert som prosessen skrider frem. Her kan du finne ut alt du trenger å vite om prosessen og lidelsene ved hemostase!

Hva er hemostase?

Hemostase er prosessen der kroppen slutter å blø. Ordet "hemostase" kommer fra gammel gresk og består av ordene "haima" (blod) og "stasis" (amming).

Hemostase kan grovt deles inn i to trinn: Primær hemostase brukes til midlertidig å behandle et sår (vaskulær lekkasje) via en ganske ustabil blodpropp (hvit trombe). I kontrast fører sekundær hemostase (blodpropp) til stabil sårlukking gjennom en rød tromb. Til tross for underavdelingen foregår primær og sekundær hemostase begge nesten samtidig og samhandler med hverandre via mange mekanismer.

Primær hemostase

Primær hemostase kalles også cellulær hemostase, da blodplatene (trombocytter) er den viktigste komponenten her. Ved blødning lekker blod fra skadede blodårer. Skader på den indre karveggen (endotel) avslører ulike proteiner som ligger under endotelet. Fremfor alt fører kollagenet under til binding av den såkalte Von Willebrand-faktoren til proteinene. Von Willebrand -faktoren tiltrekker seg trombocytter, som også fester seg og dermed dekker til skade på endotelet.

De akkumulerte blodplatene frigjør forskjellige stoffer som tiltrekker seg ytterligere blodplater og det såkalte fibrinogenet (forløperen til blodfiberfibrinet). I tillegg endrer de form og danner piggede løpere som er koblet ved hjelp av fibrinogen. Enzymet cyklooksygenase (COX) stimulerer også forbindelsen mellom blodplater. Til slutt dannes en tett struktur - den hvite tromben som lukker såret.

Sekundær hemostase (blodpropp)

Du kan finne ut hvordan blodpropp ved hjelp av en rød trombose fungerer i artikkelen Blodpropp.

Når bestemmer du hemostaseverdiene?

Hvis en pasients sår bløder uvanlig lenge, bør laboratorietester utføres for å utelukke en forstyrrelse av primær eller sekundær hemostase. Hemostase kontrolleres også før operasjoner for å beskytte pasienten.

Når det gjelder sekundær hemostase, hjelper den såkalte Quick-verdien og den aktiverte partielle tromboplastintiden til å diagnostisere lidelser.Hvis feilen ligger i den primære hemostasen, kan enten et utilstrekkelig antall trombocytter (trombocytopeni) eller defekte trombocytter (trombocytopati) påvises.

Hemostaseverdier

Legen tar vanligvis en liten blodprøve fra venen. Pasienten trenger ikke nødvendigvis å være edru for dette, ettersom matinntak ikke vesentlig endrer hemostaseverdiene. Antallet blodplater hos friske voksne er mellom 150 000 og 400 000 per mikroliter.

Den såkalte blødningstiden er også viktig. Her, avhengig av metode, påfører legen en mer eller mindre standardisert liten hudskade på pasienten og kontrollerer deretter tiden til blødningen stopper. Standardverdiene varierer avhengig av målemetoden. En forlenget blødningstid antyder trombocytopati eller trombocytpeni.

Etter evalueringen vil legen forklare deg resultatene og forklare alle videre undersøkelses- eller behandlingstrinn.

Når er hemostaseverdiene for lave?

Lavt antall blodplater kan skyldes mange ting. Dette inkluderer:

  • kraftig blødning
  • Infeksjoner som malaria
  • forskjellige former for blodkreft (leukemi)
  • Ødeleggelse av blodplater av kroppen selv (autoimmunologisk ødeleggelse, f.eks. Trombotisk-trombocytopenisk purpura)
  • visse revmatiske sykdommer
  • blodfortynnende terapi
  • Allergi, giftstoffer, medisiner og vitaminmangel
  • Svulster
  • svangerskap
  • Skrumplever
  • økt sammenbrudd i milten (utløser kan være levercirrhose og infeksjoner)

Noen ganger skyldes et lavt antall blodplater også feil måling.

En for kort blødningstid er ikke medisinsk relevant.

Når er hemostaseverdiene for høye?

Økningen i blødningstiden kan indikere en blodplatemangel. Imidlertid brukes det hovedsakelig til å oppdage trombocytopatier. De mulige årsakene til en slik dysfunksjon av blodplatene inkluderer bruk av visse medisiner som aspirin (acetylsalisylsyre) eller cellegiftmedisiner. Arvelige sykdommer som Willebrand-Jürgens syndrom og Bernard-Soulier syndrom kan også være årsaken til trombocytopati.

Hvis blodet inneholder for mange blodplater (trombocytose), øker risikoen for blodpropper. Årsaken til trombocytose kan være beinmargsykdom eller ondartede svulster.

Hva skal jeg gjøre hvis hemostaseverdiene endres?

Mindre avvik er vanligvis ikke grunn til bekymring. Imidlertid, hvis et endret antall blodplater eller en forlenget blødningstid antyder sykdom, bør ytterligere tester og undersøkelser utføres. I dette tilfellet vil legen din diskutere hvordan du skal gå frem med deg. Siden hemostase er en viktig funksjon i kroppen, er det viktig å alltid avklare og behandle lidelser.

Tags.:  Sykdommer svangerskap Tannhelse 

Interessante Artikler

add