Ergoterapi

Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.

Ergoterapi er en form for medisinsk behandling som støtter mennesker med begrenset handlekapasitet. Målet er å gjøre pasientene bedre i stand til å takle hverdagslige aktiviteter. Les alt om ergoterapiforløpet, når det er nyttig og hvilke risikoer det innebærer.

Hva er ergoterapi?

Ergoterapi er en terapiform som støtter syke eller skadde mennesker i å mestre hverdagen. Det skal gjøre det mulig for pasienten å ta vare på seg selv så mye som mulig, å delta i samfunnet og dermed få en bedre livskvalitet.

Ergoterapien utføres av spesialutdannede ergoterapeuter. Disse fungerer alltid helhetlig og tar ikke bare hensyn til pasientens sykdomsrelaterte begrensninger, men også sosiale og økonomiske faktorer. Følgende mål med ergoterapi kan oppsummeres:

• Definisjon av individuelle mål, pasientens ønsker og muligheter
• Fremme og forbedring av bevegelseskoordinering, sensorisk og emosjonell oppfatning
• Utvikling av fysiske og mentale forutsetninger for et selvstendig og oppfylt liv
• Forbedre livskvaliteten ved å utvikle eksisterende ferdigheter
• Reintegrasjon i det personlige, sosiale og om nødvendig fagmiljøet

Noen ganger trenger ikke bare noen ganger ergoterapi: voksne med utviklingsforstyrrelser har også godt av det. Du vil bli behandlet av spesialutdannede ergoterapeuter for barn som også involverer foreldre og andre omsorgspersoner i terapien. Målet med ergoterapi i barndommen er fremfor alt å fremme aldersrettet utvikling av uavhengighet og et barns evne til å handle.

Indikasjonsnøkkel

Ergoterapi må forskrives av lege som terapeutisk tiltak. Den såkalte indikasjonskoden, en kombinasjon av bokstaver og tall som legen angir på reseptet, beskriver den medisinske årsaken til bruk av ergoterapi. Terapeuten kan ikke legge til noen manglende informasjon i det hele tatt eller bare etter å ha konsultert legen.

Historien om stillingen

1. januar 1999 trådte loven "lov om yrkesbehandleres arbeid (ergoterapeutloven - ErgThG)" i kraft. Dette erstattet den tidligere offisielle jobbtittelen "ergoterapeut og ergoterapeut". Imidlertid brukes begrepet "ergoterapi" fremdeles noen ganger i dag som et synonym for ergoterapi. Ergoterapeutens eller arbeidspedagogens yrke er et uavhengig opplæringsyrke.

Begrepet ergoterapi ble laget mye tidligere. Det kommer fra det greske ordet "érgon". Bokstavelig oversatt betyr dette noe som arbeid, arbeid, håndverk, aktivitet eller yrke.

Når utføres ergoterapi?

Ergoterapi utføres som et nyttig, støttende tiltak, for eksempel innen geriatrisk medisin, barne- og ungdomsmedisin, men også innen psykiatri og ortopedi. Det tjener blant annet til å gjøre pasienten i stand til å gjenoppta en profesjonell aktivitet.

Ergoterapi innen ortopedi og revmatologi samt etter ulykker

Følgende sykdommer i muskel -skjelettsystemet begrenser pasienter i hverdagen og kan derfor kreve ergoterapi:

• Brekte bein
• kroniske ryggproblemer
• Uorden for grov eller finmotorikk
• Paraplegi
• Amputasjonsskader
• artrose

Arbeidsterapi i nevrologi

Pasienter med sykdommer i nervesystemet er ofte betydelig begrenset i handlingsevne. Eksempler på nevrologiske sykdommer som ergoterapibehandlinger kan hjelpe med inkluderer:

• slag
• traumatisk hjerneskade
• Cerebral parese (bevegelses- og holdningsforstyrrelse etter hjerneskade)
• Parkinsons sykdom
• multippel sklerose
• Tegn på lammelse
• Polyneuropati (nerveskade)

Ergoterapi innen psykiatri

I psykiatrien, for eksempel, har pasienter med følgende sykdommer fordel av ergoterapi:

• Angstlidelse
• Tvangstanker
• Stress- og justeringsforstyrrelse
• Personlighetsforstyrrelse
• Atferdsforstyrrelse
• Depresjon, mani
• psykose
• Avhengighet (f.eks. Alkohol, narkotika, medisiner, pengespill)

Ergoterapi innen geriatrisk medisin

Spesielt eldre mennesker er ofte begrenset i sin uavhengighet på grunn av selve aldringsprosessen så vel som sykdommer (multimorbiditet). Sosial isolasjon eller mangel på oppgaver begrenser også livskvaliteten til eldre mennesker. Plutselige endringer som en partners død eller tap av kjente omgivelser kan forsterke denne tendensen og påføre pasienten en betydelig belastning. Ergoterapitiltak hjelper deg med å bli vant til og tilpasse deg endrede levekår. Ergoterapi brukes også for sykdommer med endringer i personlighet og hukommelsesproblemer, for eksempel ved demens.

Ergoterapi hos barn

Tidlig utviklingsstøtte gir alltid mening, spesielt med barn. Å vente for lenge kan gjøre unormal eller usunn atferd verre. Foreldre bør også få opplæring i å støtte barnet sitt i alderssvarende utvikling. Følgende kliniske bilder i barndommen gjør ergoterapi nødvendig:

• Utviklingsforstyrrelser eller forsinkelser (f.eks. Etter for tidlig fødsel)
• Oppfatningsforstyrrelser (informasjon i hjernen brukes og evalueres annerledes)
• fysisk handikap
• grafomotoriske lidelser (vanskeligheter med å skrive)
• Syns- eller hørselshemming
• psykisk funksjonshemming
• Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD)
• autisme

Hva gjør du innen ergoterapi?

Den terapeutiske prosessen med ergoterapi er i utgangspunktet delt inn i tre trinn:

• Evaluering (vurdering og definisjon av et mål)
• Intervensjon (planlegging av behandling og implementering)
• Utfall (evaluering av terapiresultatene)

Når ergoterapeuten har vurdert pasientens situasjon og blitt enig med terapimålene med ham, velger han en terapimetode som er egnet for intervensjonen. Følgende tilnærminger er tilgjengelige for ham:

• Kompetansesentrert relevant for hverdagen
• fagrelatert uttrykkssentrert
• interaksjonell
• oppfatningsrelatert handlingsorientert

Kompetansesentrerte metoder som er relevante for hverdagen

Kompetansesentrert ergoterapi er en av de vanligste tilnærmingene. Pasienten bør gjenvinne tapte ferdigheter med støtte fra ergoterapeuten. Dette inkluderer manuelle aktiviteter som saging, sying og kurvveving, men også aktiviteter for å mestre hverdagen og fritidsaktiviteter som matlaging, spill eller kontakt med myndigheter. Øvelser og spill som trener minne brukes også.

Fagrelaterte, uttrykkssentrerte metoder

Med denne terapeutiske tilnærmingen bør pasienten lære å uttrykke indre følelser kreativt og sensitivisere seg selv for sitt velvære. Ergoterapeuten lar pasientene male eller lage håndverk her, enten alene eller i gruppe. Vanligvis gir han også et tema for dette. For eksempel ber han en deprimert pasient om å lage et bilde med farger som vil gi ham glede.

Interaksjonelle metoder

Denne terapeutiske tilnærmingen brukes til å oppmuntre pasienter til å håndtere andre mennesker og for å fremme samhold i en sosial struktur. Den interaksjonelle ergoterapien finner derfor naturlig sted i partner- eller gruppearbeid. Ergoterapeuten gir gruppen en oppgave, for eksempel et felles håndverksprosjekt eller et rollespill. Deretter observerer han gruppen i arbeidsfasen: Hvordan løses konflikter? Hvem ser etter hvilken rolle i gruppen? Hvordan kommuniserer pasientene med hverandre? Behandleren reflekterer deretter over arbeidsprosessen sammen med pasienten og jobber med den.

Oppfatningsrelaterte, handlingsorienterte metoder

Her formidler ergoterapeuten sine sanse- og kroppsoppfatninger til pasienten. Svært enkle øvelser er nyttige, for eksempel å massere hendene med en "pinnsvinskule", røre og gjenkjenne materialer, vibrasjonssensasjoner eller varme og kalde opplevelser i et vannbad. Gjennom disse nye opplevelsene bør pasienten lære å bevisst absorbere sanseopplevelser og klassifisere dem riktig. Denne terapeutiske tilnærmingen brukes hovedsakelig for psykiatriske pasienter eller barn med utviklingsforstyrrelser.

Yrkesgruppebehandlinger

Noen ergoterapitiltak utføres som en del av gruppebehandlinger. For eksempel kan innhold som ble utviklet i individuell terapi prøves ut og trenes i gruppen. Dette inkluderer for eksempel øvelser i hverdagskunnskaper, men også øvelser i trening av hjerneprestasjoner for personer med tilsvarende lidelser eller demens. For å bli trent:

• Sosiale ferdigheter
• Konfliktløsning
• takle stress
• Planleggingsevne
• Oppfatningstrening
• konsentrasjon
• hukommelse

Hva er risikoen ved ergoterapi?

I prinsippet er ergoterapi ikke forbundet med noen spesiell risiko. Helseproblemer oppstår vanligvis bare hvis pasienten er mer stresset av ergoterapiøvelsene enn man kan forvente av ham.

Overdrevne krav fra terapeuten eller urealistiske forventninger fra pasientens side kan raskt føre til frustrasjon. Ved overdrevne krav er det vanskelig å motivere pasienter, så i et slikt tilfelle bør behandlingsmålene defineres på nytt sammen med pasienten.

Hva må jeg vurdere etter ergoterapi?

Hvis legen din har foreskrevet ergoterapi for deg, vil han vanligvis kunne anbefale en egnet ergoterapeut. Husk at suksessen til behandlingen i stor grad avhenger av samarbeidet ditt. Prøv derfor å nærme deg øvelsene på en motivert og åpen måte, selv om det noen ganger krever litt innsats.

Snakk regelmessig med ergoterapeuten om dine ønsker, mål og frykt - dette er den eneste måten han kan tilpasse behandlingen til dine individuelle ideer. Du kan ofte prøve øvelsene som ergoterapeuten har vist deg utenfor øktene og fortsette å trene. Pass på at du ikke overskrider din personlige grense. Sett deg heller små mål som du kan utvide med ergoterapi.

Tags.:  menns helse Diagnose svangerskap