Ekspertkonflikt om eksosgassverdier- argumentene

Christiane Fux studerte journalistikk og psykologi i Hamburg. Den erfarne medisinske redaktøren har skrevet magasinartikler, nyheter og faktatekster om alle tenkelige helseemner siden 2001. I tillegg til arbeidet for, er Christiane Fux også aktiv i prosa. Hennes første kriminalroman ble utgitt i 2012, og hun skriver, designer og publiserer også sine egne krimspill.

Flere innlegg av Christiane Fux Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.

En gruppe på rundt 100 tyske lungespesialister har gjenopplivet debatten om risikoen ved luftforurensninger. I et posisjonspapir stiller de spørsmålstegn ved helsemessige fordeler av de nåværende grenseverdiene for fint støv og nitrogenoksider (NOx). I mellomtiden har en gruppe internasjonale eksperter uttalt seg som er imot dette. Hva er ekspertenes argumenter?

Kontrovers 1: Har faren for skadelige stoffer virkelig blitt påvist?

Tesen i posisjonsoppgaven: Mange studier indikerer at fint støv og nitrogenoksider (NOx) blant annet skader luftveiene, hjertet og sirkulasjonen. For studiene undersøkte internasjonale forskere mange tusen mennesker for å se om mennesker oftere får visse sykdommer når de ble utsatt for høyere luftforurensning. De 100 undertegnerne av stillingsoppgaven rundt prof. Dieter Köhler klager over at slike epidemiologiske studier ikke gir noen bevis for sammenhengen mellom årsak og virkning.

Faktisk er det ikke lett å gi slike bevis i epidemiologiske studier: Hvis det for eksempel blir funnet at flere hjerteinfarkt forekommer hos mennesker med høyere nivåer av partikler, er dette ennå ikke et bevis på at de skyldige faktisk er forurensende stoffer. Det kan også være andre faktorer å klandre, for eksempel at mennesker som bor i sterkt forurensede regioner tjener færre penger, ikke spiser like sunt og er mindre aktive i sport. Slike forvirrende faktorer er tatt med så langt som mulig i epidemiologiske studier. Men Köhler og medforfatterne av posisjonspapiret kritiserer at slike ko-faktorer ikke ble tatt tilstrekkelig i betraktning i de aktuelle studiene.

Motsetningen: Internasjonale eksperter rundt prof. Tobias Welte, president i European Respiratory Society (ERS), motsier denne representasjonen. De understreker at mange internasjonale studier har tatt hensyn til de forvirrende faktorene.

I tillegg er det vitenskapelig uomtvistelig at luftforurensninger fremmer sykdom og forkorter levetiden. Dette er ikke bare indikert av epidemiologiske studier, men også av eksperimenter som viser hvordan fint støv og nitrogenoksid påvirker kroppen direkte.

Kontroversielt punkt 2: Er grenseverdiene satt vilkårlig?

Tesen om posisjonspapiret: I følge sirkelen rundt Köhler kan en grenseverdi bare settes hvis en såkalt eksponeringsstudie er utført på forhånd. For å gjøre dette må folk bli utsatt for forskjellige mengder partikler og nitrogenoksid på en målrettet måte for å kunne undersøke helseeffektene nærmere. Dette er selvsagt ikke etisk forsvarlig. Derfor kan ingen klare grenseverdier bestemmes. Og det faktum at røykere overlever mye høyere doser uskadd, er bevis på at gjeldende grenseverdier er satt altfor lave.

Motsetningen: Det er ingen terskelverdier for skadeligheten av fint støv og nitrogenoksid under hvilke de er ufarlige. Jo høyere konsentrasjon, desto mer skade gjør de. "Negative helseeffekter forekommer også under de europeiske grenseverdiene som for tiden er gjeldende i Tyskland," uttalte det tyske samfunnet for pneumologi og respiratorisk medisin i november i fjor.

Grenseverdier er derfor ofte også politiske beslutninger. Imidlertid bør de alltid være så strenge av lovgiver at spesielt sårbare mennesker som barn, eldre og syke også vil bli beskyttet. "Grenseverdier må ha tilstrekkelig avstand fra de effektive tersklene og bør unngå helsefarer selv ved livslang eksponering," skriver Federal Association of Pulmonologists, Sleep Specialists og Ventilators. Grenseverdiene i EU er basert på vitenskapsbaserte anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Kontroversielt punkt 3: Er røykere som inhalerer tusen ganger grenseverdiene et motbevis for faren?

Tesen om posisjonspapiret: Røykere som spiser en pakke sigaretter om dagen inhalerer den livslange dosen fint støv og nitrogenoksid fra en ikke-røyker i løpet av få uker, argumenterer Köhler-gruppen. Hvis disse var så risikofylte som hevdet, ville de fleste røykere måtte dø innen få måneder.

Motsetningen: Skaden forårsaket av fint støv og nitrogenoksid skjer vanligvis gradvis. For eksempel ved å utløse inflammatoriske prosesser i kroppen, som på lang sikt akselererer innsnevring av arterier og dermed utløser et hjerteinfarkt eller slag tidligere. Det samme gjelder andre ubestridte helserisiko som usunt kosthold eller mangel på trening.

Hva er partikler og hvorfor er det skadelig?

Fint støv er små partikler av forskjellig opprinnelse i luften. Dette kan være sot, hydrokarboner eller den fineste sanden. De oppstår for eksempel gjennom slitasje av dekk, i industri og landbruk, men også i naturen. Partikler med en diameter på mindre enn 10 mikrometer (PM 10) kan komme inn i luftveiene. De kan irritere luftveiene og provosere anfall hos astmatikere. Dette gjelder spesielt partikler med en diameter på mindre enn 2,5 mikrometer (PM 2,5) som kommer dypt ned i lungene.

Såkalte ultrafine partikler med en diameter på mindre enn 0,1 mikrometer er enda mer problematiske. De kan passere gjennom lungene og komme inn i blodet. Her provoserer de kroniske inflammatoriske reaksjoner. På lang sikt favoriserer ultrafine partikler kardiovaskulære sykdommer som arteriosklerose, hjerteinfarkt og slag. Metabolske sykdommer som type 2 diabetes er også favorisert av inflammatoriske prosesser.

Ifølge Federal Environment Agency dør 65 000 mennesker for tidlig hvert år i Tyskland på grunn av fint støv.

I henhold til gjeldende grenseverdier bør finstøvforurensningen fra PM10 ikke overstige 20 mikrogram per kubikkmeter i årsgjennomsnittet, og finstøvet PM2,5 bør ikke overstige 10 mikrogram per kubikkmeter i årsgjennomsnittet. Det er for tiden ingen lovlig grense for ultrafint støv.

Hva er nitrogenoksid og hvorfor er det skadelig?

De viktigste nitrogenoksidene er nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2). Disse gassene produseres for eksempel i forbrenningsmotorer og forbrenningssystemer. Over en viss konsentrasjon irriterer nitrogenoksider luftveiene og forårsaker brystsmerter, kortpustethet og hoste. De er spesielt problematiske for astmatikere. Personer som inhalerer for mye nitrogendioksid i lang tid er mer sannsynlig å utvikle astma, luftveisinfeksjoner og hjerte- og karsykdommer. Barn hvis luftveier fremdeles utvikler seg, så vel som eldre og pasienter med hjerte- eller luftveissykdommer er spesielt utsatt.

I tillegg fremmer nitrogenoksider dannelsen av fint støv, som da kalles "sekundært fint støv". Dermed bidrar de indirekte til alle helsebyrder som kan oppstå fra fint støv.

Den årlige grenseverdien for nitrogenoksider i Tyskland er for tiden 40 mikrogram per kubikkmeter i gjennomsnitt. Selv om helserisikoen fra nitrogenoksid i seg selv ikke ser ut til å være for høy, er en grenseverdi fornuftig, ettersom nitrogenoksidinnholdet korrelerer med mange andre forurensninger og derfor er en viktig indikator på luftforurensning.

Hvem er kritikerne og hvem er talsmenn for grenseverdiene?

Den mye diskuterte kritikken av grenseverdiene kommer fra en gruppe lungespesialister rundt pensjonerte prof. Dieter Köhler, den tidligere presidenten i German Society for Pneumology and Respiratory Medicine (DGP). Totalt signerte rundt 100 av selskapets mer enn 4000 lungeleger posisjonspapiret.

Ett svar kom fra forskere ledet av prof. Tobias Welte fra Hannover Medical School, president for European Respiratory Society (ERS). Sammen med 14 medlemmer av Forum of the International Lung Societies FIRS utarbeidet han svarene på stillingspapiret. Federal Association of Pulmonologists, Sleep and Ventilation Medicine (BdP), som representerer 1700 spesialister, har også motsagt posisjonspapiret.

Tags.:  øyne hjem rettsmidler Menstruasjon