Mitralventil

Eva Rudolf-Müller er frilansskribent i det medisinske teamet til Hun studerte humanmedisin og avisvitenskap og har gjentatte ganger jobbet på begge områdene - som lege i klinikken, som anmelder og som medisinsk journalist for ulike spesialtidsskrifter. Hun jobber for tiden med nettjournalistikk, der et bredt spekter av medisiner tilbys alle.

Mer om -ekspertene Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.

Mitralventilen er en av de fire hjerteklaffene. Den forbinder venstre atrium med venstre ventrikkel og fungerer som en innløpsventil: Ventilen sørger for at blodet bare strømmer fra atriet til ventrikkel og ikke flyter i motsatt retning. Les alt du trenger å vite om mitralventilen!

Mitralventil: innløpsventil i venstre hjerte

Blodet passerer gjennom mitralventilen fra venstre atrium til venstre ventrikkel. På grunn av plasseringen teller den sammen med tricuspidventilen til atrioventrikulære ventiler. I likhet med de tre andre hjerteklaffene består den av et dobbelt lag av hjertets indre foring (endokard) og er en såkalt brosjyreventil. Den har to "seil", en forside og en bakside, og derfor kalles den også bicuspidventilen (latin: bi- = to, cuspis = pigg, punkt).

Papillære muskler i mitralventilen

Sinewy -tråder fester seg til kantene på cusps og kobler dem til papillære muskler. Disse musklene er små fremspring av hjertekammermusklen inn i ventrikelen. De forhindrer at de fritt hengende klypene til mitralventilen slår tilbake til atriet som følge av trykket som genereres under sammentrekning av ventrikelen (sammentrekning av muskelen i systolen).

Mitralventilfunksjon

Så snart systolen begynner, får blodstrømmen de frie kantene til brosjyrene til å klamre seg tett til hverandre, og dermed lukke grensen mellom atriet og ventrikelen. I tillegg til hjertemuskelen, strammer og holder papillarmuskulaturen også den lukkede mitralventilen i denne stillingen. Som et resultat renner ikke blodet tilbake til venstre atrium, men tar sin riktige rute gjennom aortaklaffen inn i hovedpulsåren og dermed inn i det store blodet. I den følgende diastolen (avslapningsfasen av hjertemuskelen) renner blodet fra atriet inn i kammeret. For å gjøre dette åpnes mitralventilen helt igjen. For øvrig, som alle hjerteventiler, er mitralventilen festet til en fibrøs ring av bindevev i hjerteskjelettet.

Vanlige mitralventilproblemer

Ved mitralstenose er mitralventilen innsnevret, noe som betyr at hjertekammeret ikke lenger fylles ordentlig under diastolen. I de fleste tilfeller skyldes mitralventilstenose hjerteklaffbetennelse forårsaket av revmatisk feber. Det er sjelden medfødt eller forkalket rent gjennom slitasje og aldring.

Ved mitraloppstøtning lukkes ikke mitralventilen tett, slik at blod fra hjertekammeret går tilbake til atriet under systolen. Som et resultat "shuttles" en viss mengde blod frem og tilbake mellom atriet og hjertekammeret. Årsakene til mitralventilinsuffisiens er for eksempel bakteriell endokarditt (hjerteklaffbetennelse), revne papillære muskler og sener (f.eks. Ved brystveggskade, kirurgi eller hjerteinfarkt) eller revmatiske sykdommer.

Legen lytter til hjerteventildefekter med et stetoskop. Han oppfatter mitralventilen best i området under venstre brystvorte, mellom femte og sjette ribbe.

Hvis en eller begge baldakinhylsene buler inn i atriet under systolen, snakker leger om mitralventilprolaps. Klaffen kan fortsatt være stram. Mer uttalt mitralventilprolaps fører også til ventilinsuffisiens. Prolaps er delvis medfødt, men årsaken er ofte uklar. Det har en tendens til å påvirke kvinner med svakt bindevev oftere. Noen ganger hører legen ett eller flere "systoliske klikk" med stetoskopet når mitralventilen prolapser.

Tags.:  narkotika boktips sexpartnerskap 

Interessante Artikler

add