Gestaltterapi

Oppdatert den

Julia Dobmeier fullfører for tiden sin mastergrad i klinisk psykologi. Siden studiestart har hun vært spesielt interessert i behandling og forskning av psykiske lidelser. På den måten motiveres de spesielt av ideen om å gjøre de berørte i stand til å nyte en høyere livskvalitet ved å formidle kunnskap på en måte som er lett å forstå.

Mer om -ekspertene Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.

Gestaltterapi er en psykoterapeutisk prosedyre. Fokuset her er i nåtiden, i her og nå. Som en del av gestaltterapien blir pasienten en aktiv skaper av hverdagen. Les her hvordan Gestaltterapi fungerer, når det kan være nyttig og hva du må vurdere.

Hva er gestaltterapi?

Gestaltterapi er en form for psykoterapi og tilhører gruppen av såkalte humanistiske terapier. I henhold til den humanistiske tilnærmingen har hver person evnen til å utvikle seg videre. Terapeuten ser på pasienten som et selvbestemt vesen. I Gestaltterapi lærer han å aktivere de nødvendige kreftene slik at han kan takle problemene sine uavhengig.

De tyske psykoanalytikerne Fritz og Lore Perls grunnla Gestaltterapi sammen med Paul Goodman. På grunn av sine psykoanalytiske røtter, inneholder Gestaltterapi noen tilnærminger fra psykoanalysen. Gestaltterapeuter antar for eksempel psykoanalytikere som underliggende ubevisste konflikter. Fremgangsmåten for å håndtere slike konflikter er veldig annerledes i Gestaltterapi enn i psykoanalyse:

I Gestaltterapi er terapeuten interessert i hvordan pasienten ser verden og hvorfor de oppfatter den på en bestemt måte. Pasienten blir ikke sett på som et offer for fortiden, og det gjøres ikke noe forsøk på å tolke tidligere erfaringer. I stedet handler Gestaltterapi for pasienten om å bli oppmerksom på den nåværende situasjonen. Fordi Gestaltterapi er basert på antagelsen om at mennesker også kan endre det de er klar over.

Begrepet "form"

Begrepet "Gestalt" kommer fra Gestalt -psykologien, som dukket opp på begynnelsen av 1900 -tallet. Tanken bak dette er at en form ikke bare er summen av dens individuelle deler.

For eksempel, når vi ser en trekant, legger vi ikke tre linjer sammen i tankene våre, men oppfatter trekanten som en helhet. Akkurat som vi ikke hører de enkelte notene i et musikkstykke, men en melodi. På en analog måte ser gestaltpsykologer også mennesker som en kompleks helhet, som blant annet formes av kultur og sosiale kontakter. De ser psyken og kroppen ikke som atskilt, men som en enhet.

Når gjør du gestaltterapi?

Gestaltterapi kan hjelpe til med å håndtere psykologiske problemer, men også med profesjonelle problemer. Når det gjelder familierelaterte problemer, involverer terapeuten i noen tilfeller også partneren eller familiemedlemmet i terapien.

Gestaltterapi handler ikke alltid om problematiske situasjoner - det kan også tjene til å utvikle egne evner.

For en gestaltterapi bør pasienten være klar til å samarbeide aktivt. Gestaltterapeuten ber pasienten om å leve livet sitt uavhengig og ta ansvar for sine tanker og handlinger.

Gestaltterapien kan foregå både individuelt og i gruppe. En terapisession kan vare mellom 50 og 100 minutter. Terapeuten bestemmer fra sak til sak hvor mange økter som er fornuftige eller nødvendige totalt.

Hva gjør du med gestaltterapi?

Målet med Gestaltterapi er at pasienten skal få mer kontroll over livet sitt og utvikle sitt fulle potensial. For å gjøre dette, vurderer ikke terapeuten tidligere hendelser eller fremtidige bekymringer for pasienten. Fokuset forblir alltid i dagens situasjon. Fordi endringer bare kan skje i nåtiden.

"Hvordan opplever jeg meg selv eller andre mennesker på dette tidspunktet?" Terapeuten stiller dette spørsmålet igjen og igjen. Tross alt står folk aldri stille, så svaret i morgen eller neste uke kan være helt annerledes.

Den sentrale teknikken for Gestaltterapi er dialogen mellom terapeut og pasient. I dialog med terapeuten trener pasienten oppfatningen av hvordan han selv oppfører seg, hvordan han oppfatter ting og hva han føler.

Terapeuten konfronterer pasienten med mulige motsetninger i hans oppførsel som fører til konflikter. Han oppfordrer også pasienten til å stille spørsmål ved sitt tidligere verdensbilde. Dette bør gi pasienten en ny bevissthet om sin situasjon. Denne endrede oppfatningen gjør at pasienten kan få nye erfaringer og prøve ny atferd.

Terapeuten er alltid takknemlig og empatisk overfor pasienten under behandlingen, men han utfordrer ham også til å utvikle seg videre.

Gestaltterapi: Metoder

I Gestaltterapi bruker terapeuten kreative metoder. Rollespill har en viktig betydning i denne terapiformen:

Pasienten bør håndtere konflikter ved å føre dialog med vedkommende. Vedkommende er ikke til stede, men representeres av en tom stol. Pasienten beveger seg inn i begge stillinger. Han snakker en gang fra sin posisjon og svarer deretter fra stillingen til konfliktpartneren som ikke er til stede.

Slike rollespill kan hjelpe pasienten til å forstå innholdet i eksisterende problemer tydeligere og prøve andre kommunikasjonsmåter.

Terapeuten identifiserer også mulige problemer gjennom pasientens kroppsspråk. For eksempel spør han ham hvorfor han vrir bena eller krysser armene om bestemte emner. Terapeuten tolker imidlertid ikke pasientens oppførsel. Bare pasienten selv vet betydningen av handlingene hans. Gestaltterapeuten veileder bare pasienten slik at han kan få en dypere forståelse av seg selv. Han kan også be pasienten om å eksperimentere med nye kroppsbevegelser.

Hva er risikoen ved gestaltterapi?

I Gestaltterapi bør pasienten ta fullt ansvar for sitt liv. Noen pasienter føler seg overveldet av dette. Pasienter som er i alvorlig depresjon, for eksempel, er fysisk og psykisk ute av stand til å være aktive.

Det er Gestaltterapeutens ansvar å følge pasienten godt og identifisere problemer i terapien. I noen tilfeller kan legemiddelbehandling være nødvendig først, eller en annen terapiform kan være mer egnet.

Hvorvidt en terapi er vellykket, avhenger i stor grad av forholdet mellom terapeut og pasient. I Gestaltterapi utfordrer terapeuten gjentatte ganger sin pasient ved å påpeke motsetninger. Noen gestaltterapeuter bruker en svært konfronterende stil i samtalen. Ikke alle pasienter klarer det. Det er derfor viktig å finne riktig terapeut og, hvis du er i tvil, bytte til en annen.

Hva må jeg vurdere etter gestaltterapi?

Etter de enkelte Gestalt -terapisesjonene, bør du gi deg selv litt tid til å slappe av - øktene kan være fysisk og følelsesmessig veldig krevende. Blant annet bidrar det høye personlige ansvaret i terapi til dette. Derfor må du ikke utføre noen anstrengende aktiviteter umiddelbart etter behandlingen.

Spesielt i begynnelsen av behandlingen kan personlig ansvar føles som en belastning og ukjent. Når du har blitt vant til det, gjør den selvbestemte holdningen deg også i stand til å ta livet ditt i egne hender og påvirke det positivt.

Mot slutten av Gestalt -terapien øker terapeuten ofte intervallet mellom øktene. Dette vil tillate deg å sakte bli vant til å klare deg uten terapeuten i fremtiden. Hvis du ikke føler deg klar til å fortsette uten hjelp enda, snakk med terapeuten din om det. Om nødvendig kan han forlenge gestaltterapien.

Tags.:  laboratorieverdier tenåring forebygging