Ortoreksi

Tanja Unterberger studerte journalistikk og kommunikasjonsvitenskap i Wien. I 2015 startet hun arbeidet som medisinsk redaktør på i Østerrike. I tillegg til å skrive spesialisttekster, magasinartikler og nyheter, har journalisten også erfaring med podcasting og videoproduksjon.

Mer om -ekspertene Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.

Orthorexia (også "Orthorexia nervosa") beskriver en merkbar spiseatferd der de berørte tvinger seg til å spise sunt. De arbeider intensivt med sunt kosthold og etablerer strenge kostholdsregler som ofte bestemmer hele deres daglige rutine. Så langt har imidlertid eksperter vært uenige om hvorvidt ortoreksi er en sykdom i seg selv. Les mer om dette her!

Kort overblikk

Hva er ortoreksi? Orthorexia nervosa er en tvangsmessig spiseadferd der de berørte er fikset til å spise sunt.
Årsaker: Stort sett dypestliggende følelsesmessige problemer som blant annet oppstår fra traumatiske opplevelser, familiekonflikter, press for å prestere eller mobbing.
Symptomer: tvangsmessig behov for å spise sunt; De som rammes legger strenge kostholdsregler som bestemmer hele den daglige rutinen; de er redde for å bli syke av usunn mat.
Diagnose: Siden ortoreksi ennå ikke er en uavhengig sykdom, er det foreløpig ingen anerkjente diagnostiske kriterier.
Behandling: Ved tvangsmessig spiseadferd som ortoreksi kan psykoterapi hjelpe.
Kurs: Konsekvensene spenner fra underernæring og vekttap til redusert livskvalitet og sosial tilbaketrekning. Oppdaget og behandlet på et tidlig stadium, men sjansene er gode for at det ikke vil resultere i en spiseforstyrrelse.
Forebygging: For å forhindre hjelper det å styrke selvtilliten, utvikle et positivt kroppsbilde og lære å bruke sosiale medier kritisk.

Hva er ortoreksi?

Ortoreksi (også Orthorexia nervosa; gresk "orthos" = "riktig" og "orexis" = "appetitt") forstås å bety tvangsmessig spiseatferd der de berørte er fikserte til å spise sunt. Av bekymring for egen helse er mennesker med ortoreksi altfor bekymret for ernæringsemnet - sunt kosthold blir en besettelse. Ortorektikk er ikke bekymret for mengden, men for kvaliteten på det de spiser.

Den amerikanske legen Steven Bratman, som pleide å vise ortorektisk spiseadferd selv, beskrev først begrepet "ortoreksi" i 1997.

Orthorectics utvikler sine egne kostholdsregler og blir mer og mer strenge med seg selv i valg av tillatte matvarer. Ved å gjøre dette definerer de selv hva som anses som sunt for dem. I noen tilfeller tar dette ekstreme former.

Berørte mennesker er noen ganger redde for å bli syke av usunn mat. Derfor kutter de ofte flere og flere matvarer fra menyen. Kosthold bestemmer i økende grad hele den daglige rutinen, følelsene og de private og profesjonelle avgjørelsene til de som er berørt. Dette har ofte alvorlige konsekvenser - ikke bare psykologisk, men også fysisk.

Ortoreksi er en patologisk spiseatferd som ikke bør forveksles med et sunt kosthold!

Hva spiser ortorektika?

Mennesker med ortoreksi deler mat strengt inn i "sunn" og "usunn" eller i "tillatt" og "forbudt". De planter ofte grønnsaker og frukt selv, kjøper i helsekostbutikker, på markedet eller direkte fra bonden. De fjerner all mat de anser som usunn fra menyen, med antall forbudte matvarer som vokser over tid.

Matvarer som ortorektikk ofte kutter menyen inkluderer:

sukker
kjøtt
fisk
Egg
Meieriprodukter (f.eks. Ost)
hvete
Hveteprodukter
ferdige produkter
Mat som inneholder kalorier som desserter eller bakevarer (f.eks. Pommes frites)

Er ortoreksi en spiseforstyrrelse?

Til dags dato er ikke Orthorexia nervosa oppført i verken International Disease Classification System (ICD-10) eller United States Classification System (DSM-5). Det regnes derfor ikke offisielt som en uavhengig sykdom og derfor ikke som en spiseforstyrrelse.

Selv om ortoreksi ikke er en vitenskapelig anerkjent lidelse, viser besettelse av sunt kosthold paralleller med tvangslidelser. Statusen som en uavhengig sykdom diskuteres for tiden av eksperter.

Når blir opptatt av et sunt kosthold ansett som tvangsmessig?

Et balansert og bevisst kosthold er viktig for en sunn livsstil. Opptatthet av sunt kosthold er imidlertid problematisk hvis:

De berørte eliminerer flere og flere matvarer fra menyen
Livet til de berørte dreier seg om ernæring
Berørte mennesker er redde for å spise feil kosthold og bli syke av det

Hvordan er det forskjellig fra andre spiseforstyrrelser som anoreksi?

En av de viktigste forskjellene mellom ortoreksi og anoreksi (anoreksi) er at ortoreksen er opptatt av kvaliteten på maten (kvalitativ spiseforstyrrelse) - han vil spise sunt. Mens en person med anoreksi er opptatt av mengden mat (kvantitativ spiseforstyrrelse) - ønsker han å spise så lite eller ingenting som mulig.

Imidlertid er det også sammenhenger mellom ortoreksi og anoreksi. På den ene siden er det mulig at ortoreksi, som en "døråpner", fører til andre spiseforstyrrelser som anoreksi eller bulimi (spise- og oppkastavhengighet). På den annen side kan ortoreksi også være en måte for pasienter å håndtere en mer alvorlig underliggende spiseforstyrrelse. Deres ortorektiske oppførsel fungerer da som en slags "exit drug" for dem.

Det er derfor mulig at to sykdommer overlapper hverandre her eller til og med smelter sammen.

Ortorektisk spiseadferd kan være forbundet med andre spiseforstyrrelser som anoreksi eller bulimi.

Hvem er berørt?

Det er anslått at rundt en til tre prosent av den totale tyske befolkningen viser tegn på ortoreksi. Det rammer hovedsakelig yngre kvinner og spesielt mennesker som er veldig opptatt av fysisk form og helse på både private og profesjonelle områder.

Disse inkluderer for eksempel konkurransedyktige idrettsutøvere eller ernæringsfysiologer. I mellomtiden viser barn noen ganger ortorektisk oppførsel hvis foreldrene spiser deretter.

Hvordan oppstår ortoreksi?

Siden hver person er forskjellig, er årsakene til ortoreksi også forskjellige. Spiseforstyrrelser skjuler vanligvis dypere følelsesmessige problemer. Årsakene til dette er varierte og spenner fra traumatiske opplevelser som fysiske overgrep og familiekonflikter til ekstremt press for å prestere og mobbing.

Sosiale medier, som ofte skildrer overdrevne og urealistiske kroppsidealer, spiller også en stadig viktigere rolle i spiseforstyrrelser. Dette skaper ofte et sterkt press, spesielt hos yngre mennesker, for å tilpasse seg et bestemt kroppsbilde, noe som favoriserer utviklingen av forstyrret spiseatferd.

Eksperter mistenker også at personer med visse personlighetstrekk (f.eks. En tendens til perfeksjonisme) er spesielt utsatt for ortoreksi.

Hva er typiske tegn på ortoreksi?

Symptomer på ortoreksi uttrykker seg på forskjellige måter. Imidlertid er det visse atferd som er mer vanlig hos personer med ortoreksi.

Ortorektikk utvikler vanligvis sine egne diettregler som de ikke lenger avviker fra. Brudd - for eksempel å spise et stykke kake - får dem til å føle seg skyldige og skamfull over at de ikke lykkes. I det videre forløpet er de mer og mer ufleksible og strenge mot seg selv i valg av tillatte matvarer, og de avstår til og med fra mat de pleide å spise.

Mens noen klarer seg uten individuelle matvarer (f.eks. Sukker), kutter andre ut hele matgrupper (f.eks. Karbohydrater som ris, brød, pasta, poteter) eller spiser bare rå grønnsaker (f.eks. Rå grønnsaker). Noen begrenser til og med kostholdet til bare en eller to frukttyper. På den måten fortsetter de å redusere de "tillatte" matvarene, som har en risiko for et for lite tilførsel av viktige næringsstoffer.

På samme måte er noen ortorektika fastsatt på visse typer tilberedning (f.eks. Damping, rå mat) eller faste tidsplaner (f.eks. Ikke å spise etter kl. 18) for å spise måltider. Fikseringen av sunt kosthold bestemmer ofte hele den daglige rutinen til de som er berørt.

I tillegg ønsker mennesker med ortoreksi ofte ikke å se at spiseatferden er tvangsmessig. Orthorectics anser vanligvis at deres ernæringsform er den eneste riktige og ønsker å overbevise andre mennesker om dette som et oppdrag.

Nytelsen og gleden ved å spise sammen blir i økende grad presset i bakgrunnen til fordel for det antatt "riktige" måltidet. Orthorectics avslår ofte invitasjoner fra venner og familie av frykt for å måtte spise noe som ikke dekker deres behov.

Oppsummert inkluderer de typiske symptomene på ortoreksi:

Tankene til de berørte kretser hele tiden om sunn ernæring.
Du planlegger måltider flere dager i forveien.
Du spiser bare sunn mat, og unngår usunne.
De undersøker, sammenligner og evaluerer næringsverdier, vitamin og mineralinnhold i matvarer.
De ser på sitt eget kosthold som det eneste riktige.
Du er misjonær mot andre mennesker. De vil "konvertere" andre.
De føler seg skyldige eller mislykkes når de bryter selvpålagte regler.
Du ignorerer nytelsen og personlige matpreferanser, bare helseaspektet teller.
De trekker seg sosialt og møter sjelden venner eller familiemedlemmer.

De som sørger for å spise bevisst og sunt, påvirkes ikke nødvendigvis av ortoreksi!

Hvordan diagnostiserer legen ortoreksi?

Siden ortoreksi ennå ikke er anerkjent som en uavhengig sykdom, er det fortsatt ingen anerkjent prosedyre for diagnose.

Legen Steven Bratman foreslo imidlertid kriterier for diagnostisering av ortoreksi. For dette formål utviklet han et spørreskjema som kan brukes til å avgjøre om noen er obsessivt fiksert på sunt kosthold:

Tenker du på kostholdet ditt i mer enn tre timer om dagen?
Planlegger du måltidene flere dager i forveien?
Er næringsverdien av måltidet viktigere for deg enn gleden av å spise det?
Har økningen i antatt matkvalitet ført til redusert livskvalitet?
Har du blitt strengere med deg selv i det siste?
Slipper du matvarer du pleide å spise for å spise "riktig" nå?
Øker et sunt kosthold din selvfølelse?
Ser du ned på andre som ikke vil bli med deg?
Føler du deg skyldig hvis du avviker fra kostholdet ditt?
Er du sosialt isolert av dine spisevaner?
Føler du deg glad og i kontroll når du spiser sunt?

Ifølge Bratman er det mulig at noen kan ha ortoreksi hvis de svarer "ja" på fire eller flere spørsmål.

Hvordan behandler du ortoreksi?

Siden ortoreksi ikke er en uavhengig sykdom, er det foreløpig ingen vitenskapelig anerkjent behandling eller retningslinjer. Likevel er det hjelp til de som er rammet. I mange tilfeller er samtaleterapi med en psykolog eller psykoterapeut vellykket. Forutsetningen for dette er at vedkommende forstår problematisk oppførsel.

Altfor ofte føler ortorektikere at deres spiseadferd er moralsk overlegen andre mennesker. De antar faktisk at de spiser riktig. Derfor innrømmer mennesker med ortoreksi ofte ikke for seg selv at deres oppførsel er problematisk i lang tid. Det er derfor ortorektisk spiseatferd forblir uoppdaget i lang tid. Mange av de berørte går vanligvis bare til legen når de har bivirkninger av underernæring, for eksempel søvnløshet, hudproblemer eller utmattelse.

Men hvis de berørte klarer å få en kritisk avstand fra spisevanene, er det viktig at de søker terapeutisk hjelp. På denne måten lærer de å håndtere problemer som ligger bak spisevanene deres.

Ernæringsråd er også ofte nyttig for å dempe frykten for angivelig usunn mat. For ikke å overvelde personen det gjelder, kan det i utgangspunktet være nyttig å bare prøve små mengder av visse matvarer. Ortorektikeren bør blant annet lære å bevisst oppfatte smaker og muligens også å beskrive dem: Hva smaker jeg? Smaker det godt? Hvordan føler jeg det? Målet er at de som er rammet skal nyte å spise igjen og lære å være mer avslappet med mat av alle slag.

Hvis vedkommende har mistet mye vekt på grunn av sitt strenge kosthold og er underernært, er det vanligvis nødvendig at en lege behandler ham (f.eks. Ved å gi vitaminer eller, i alvorlige tilfeller, kunstig ernæring via infusjoner eller magesonde).

Spør en psykoterapeut som er spesialisert på spiseforstyrrelser om råd hvis du er i tvil om din spiseadferd eller en venn eller pårørende er passende. Familielegen er også det første kontaktpunktet.

Hva kan pårørende gjøre?

Ofte merker slektninger en spiseforstyrrelse tidligere enn den som er rammet, ettersom han vanligvis mangler innsikt. Det er derfor viktig at du gir vedkommende til å forstå i et stille øyeblikk at du er bekymret for deres oppførsel. Vær tålmodig og ikke klandre deg selv. Ikke forvent for mye. I noen tilfeller kan du falle på døve ører. Gi dem tid og ikke overvel dem.

Det er også viktig at du beskytter deg selv når du arbeider med ortorektikk. Ikke spill “legen” eller “terapeuten”. Det frarøver deg din egen styrke. Finn hjelp når du sitter fast. Ta vare på deg selv og ikke forsøm dine egne interesser.

Det er viktig at du formidler til personen det gjelder at du er der for dem ("Jeg er der når du trenger meg") og at du er klar til å snakke med dem.

Hvem kan jeg henvende meg til?

Hvis du mistenker at du eller en venn eller slektning har problemer med spiseatferd, kan du blant annet kontakte følgende kontaktpersoner:

Din fastlege
En ernæringsfysiolog, diettist eller diettist
En psykolog
En psykoterapeut
Rådgivere for spiseforstyrrelser

Hva er konsekvensene av ortoreksi?

Personer med ortoreksi er ofte så fiksert på sunn mat at de i ekstreme tilfeller setter sin egen helse i fare. På grunn av deres begrensede valg av mat, har ortorektika vanligvis et veldig ensidig kosthold.

Som et resultat tar de ikke inn viktige mikro- og makronæringsstoffer og vitaminer som protein, jern, kalsium, vitamin B12 og vitamin A, D, E og K i tilstrekkelige mengder. Under visse omstendigheter fører dette til at de som rammes blir underernært og mister mye vekt (undervekt), noe som i verste fall fører til døden.

De første advarselstegnene på underernæring inkluderer tretthet, slapphet, hudproblemer, søvnløshet og konsentrasjonsproblemer, samt lavt blodtrykk og langsom puls hvis sykdommen er alvorlig.

Ortoreksi har ikke bare fysiske konsekvenser for de som rammes. Ofte er deres livskvalitet og sosiale liv også svekket. Spesielt når ortorektikere er overbevist om sin moralske overlegenhet og ønsker å gjøre om dem til et sunnere liv, kan dette føre til konflikter. På grunn av deres strenge kostregler er det ofte umulig å gå på restauranter eller møte venner.

Oppdaget og behandlet på et tidlig stadium, men sjansene er gode for at restriktiv spiseadferd i ortorektikk ikke vil resultere i en spiseforstyrrelse på lang sikt.

Hvordan kan du forhindre det?

Siden psykiske problemer ofte ligger bak ortoreksi, er det viktig å ta forebyggende tiltak hos barn og ungdom (f.eks. På skolen). For dette er det viktig at barn styrker selvtilliten, utvikler et positivt kroppsbilde og lærer å bruke sosiale medier kritisk.

Det er også viktig å skape bevissthet om at et sunt kosthold ikke bare består av sunne matvarer, men at nytelse også spiller en viktig rolle.

Tags.: reisemedisin kvinners helse kosthold