Alendronsyre

Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.

Den aktive ingrediensen alendronsyre tilhører gruppen bisfosfonater og brukes til å behandle osteoporose og andre sykdommer som fører til bentap. Alendronsyre brukes i legemidler som natriumsaltet (natriumalendronat), som er mer løselig. Her kan du lese mer om effekter og bruk av alendronsyre, bivirkninger og annen viktig informasjon.

Slik fungerer alendronsyre

Menneskelig bein gjenstand for konstant ombygging av spesialiserte celler - osteoklaster og osteoblaster. Osteoklastene (fra det greske "beinbryteren") bryter ned beinstoffet, både bindevevet og mineraldelen av beinene (hovedsakelig bestående av kalsiumfosfat). Osteoblastene ("beinbilder") bygger opp nytt beinstoff. Denne prosessen med å bygge opp og bryte ned er for det meste i likevekt (såkalt homeostase), slik at den totale beinmassen og stabiliteten beholdes.

Balansen kan imidlertid forstyrres av ulike ytre og indre omstendigheter, med økt sammenbrudd som kan føre til sykdommer som osteoporose. Dette kan utløses av økte nivåer av skjoldbruskkjertel og biskjoldbruskkjertel og lave østrogennivåer (f.eks. Etter overgangsalderen).

Bisfosfonater som alendronsyre kan spesielt påvirke cellene som er involvert i ombygging av bein. Alendronsyren virker først og fremst på osteoklastene og sikrer at de er mindre aktive og har et kortere levetid og derfor virkningstid. Selv om alendronsyre også har en skadelig effekt på osteoblaster, dominerer effekten på osteoklaster, derved at den forstyrrede balansen i omdannelse av bein kan gjenopprettes.

Opptak og utskillelse av alendronsyre

Etter svelging gjennom munnen absorberes den aktive ingrediensen bare svakt i blodet gjennom tarmveggen. Omtrent halvparten av den aktive ingrediensen når beinene fra blodet og er bundet dit. Den andre halvdelen av alendronsyre utskilles uendret via nyrene med urinen innen en dag. Det aktive stoffet bundet i beinet frigjøres bare veldig sakte (rundt halvparten på ti år).

Når brukes alendronsyre?

Alendronsyre brukes hovedsakelig til behandling av postmenopausal osteoporose, dvs. hos kvinner med osteoporose etter overgangsalderen. Imidlertid kan det også gis forebyggende her. Hos menn er alendronsyre bare godkjent for eksisterende osteoporose, dvs. ikke for forebygging.

I tillegg er alendronsyre godkjent for behandling av former for osteoporose forårsaket av bruk av medisiner. Osteoporose oppstår ofte som en bivirkning, spesielt med glukokortikoidbehandling ("kortisonbehandling") for kroniske inflammatoriske sykdommer.

For behandling av andre sykdommer som Pagets sykdom (osteodystrophia deformans) og glassbeinsykdom (osteogenesis imperfecta) brukes alendronsyre "off-label", det vil si uten godkjenning.

Alendronsyre tas vanligvis i flere år.

Slik brukes alendronsyre

Den aktive ingrediensen alendronsyre tas i form av tabletter eller myke kapsler en gang daglig om morgenen på tom mage. Alendronsyre absorberes svært dårlig av tarmen i blodet (bare 0,6 til 0,7 prosent av dosen som tas). Rettidig inntak av mat eller drikke vil forverre absorpsjonen enda mer, og derfor må den aktive ingrediensen tas minst en halv time før frokost. Ingen juice eller kaffe bør drikkes når du svelger tablettene, bare vann.

Før du starter behandlingen, bør kalsiumblodnivået bestemmes og om nødvendig utjevnes, ettersom alendronsyre kan redusere det ytterligere. Kalsiumtabletter og vitamin D3 (ofte i kombinasjon med alendronsyre i myke kapsler) er vanligvis foreskrevet som tilleggsbehandling.

Noen pasienter tolererer ikke alendronsyretabletter godt - symptomer som kvalme og magesmerter oppstår. I stedet for det vanlige daglige inntaket på ti milligram alendronsyre, kan du deretter bytte til en dose ukentlig på 70 milligram.

Som med andre bisfosfonater, er injeksjonspreparater ikke tilgjengelige for alendronsyre.

Hvilke bivirkninger har alendronsyre?

Vanligvis tolereres alendronsyre godt.

Mer enn ti prosent av pasientene opplever bein-, muskel- eller leddsmerter.

Alendronsyre bivirkninger som hodepine, svimmelhet, svakhet, magesmerter, fordøyelsesbesvær, diaré, halsbrann, sår i spiserøret (spesielt hvis tablettene ikke svelges med tilstrekkelig væske), flat mage, kløe, hårtap, hevelse i leddet og vann retensjon i vevet.

Ved å ta alendronsyre en gang i uken, kan noen bivirkninger dempes i forhold til det daglige inntaket.

Hva bør man tenke på når man tar alendronsyre?

Intestinal absorpsjon utgjør den største risikoen for interaksjoner med andre legemidler, kosttilskudd og mat. Alendronsyre bør tas helt atskilt fra andre aktive ingredienser og matvarer, da absorpsjon ellers vil bli vesentlig hemmet. Spesielt med kalsium dannes uoppløselige forbindelser i magen og tarmen som ikke absorberes.

Alendronsyre virker irriterende på slimhinnene, spesielt hvis tablettene ikke tas med tilstrekkelig vann fra springen. Samtidig bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler, som ofte tas som smertestillende midler (som ASA, ibuprofen og diklofenak), kan øke irritasjonen av mageslimhinnen.

Faktorer som dårlig munnhygiene, tannsjukdom, periodontal sykdom, røyking og kreft som behandles med cellegift kan øke risikoen for at alendronsyre utvikler kjevebensnekrose (vevsdød). I tvilstilfeller bør en undersøkelse fra tannlegen utføres før behandling starter. Ortodontiske behandlinger og kirurgi (for eksempel plassering av implantater) bør ikke utføres under bisfosfonatbehandling.

Alendronsyre bør ikke brukes under graviditet og amming, da det er begrensede studier på det. Det er ikke kjent om virkestoffet skilles ut i morsmelk.

Effekten og sikkerheten ved behandling med alendronsyre hos barn og ungdom er ikke fastslått, og den bør derfor ikke brukes til disse pasientene. I eldre alder er terapi mulig uten begrensninger, men bør ikke brukes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Hvordan få medisiner med alendronsyre

Preparater med virkestoffet alendronsyre (også i kombinasjon med vitamin D3) krever resept og kan kjøpes på apotek uten resept.

Hvor lenge har alendronsyre vært kjent?

Bisfosfonater ble først produsert kjemisk i Tyskland i 1865. Imidlertid ble den bare brukt teknisk og industrielt, for eksempel til mykgjøring av vann. Effekten på levende organismer, spesielt effekten på beinmetabolisme, ble ikke undersøkt før på 1960 -tallet. Rundt 30 år senere, på 1990 -tallet, ble virkningsmekanismen som fremdeles aksepteres i dag, dechiffrert og alendronsyre ble godkjent i Tyskland i 1996 av legemiddelfirmaet MSD - Merck Sharp & Dohme, Inc. Siden 2005 har det vært mange generika med den aktive ingrediensen alendronsyre på det tyske markedet.

Tags.:  svangerskap friske føtter eldreomsorg