Prednisolon

og Mag. pharm. Christopher Waxenegger, farmasøyt og apotekjournalist Oppdatert den

Christopher Waxenegger studerte farmasi ved universitetet i Wien. Dette ble fulgt av den vellykkede spesialistundersøkelsen for apotekeryrket og frilansarbeid i legepraksis med fokus på medisinanalyse. Siden 2020 har han dedikert seg til spesialistjournalistikk og skriver faktatekster om ulike helseemner. På ferie liker Christopher å utforske det skotske høylandet og nyte stillheten i naturen.

Mer om -ekspertene Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.

Prednisolon tilhører gruppen syntetiske, dvs. kunstig produserte, glukokortikoider. Glukokortikoider er hormoner som frigjør energi lagret i kroppen og øker organismens vilje til å utføre. I daglig tale kalles gruppen av glukokortikoider kortison. Prednisolon undertrykker den naturlige forsvarsfunksjonen-den har en immunsuppressiv, antiinflammatorisk og antiallergisk effekt. Her kan du lese alt om effekter, bivirkninger og anvendelsesområder for prednisolon!

Hvordan fungerer prednisolon?

Prednisolon hemmer betennelse, motvirker allergiske reaksjoner og undertrykker kroppens forsvar (immunsuppresjon).

Glukokortikoider som prednisolon binder seg til såkalte glukokortikoidreseptorer i kroppen. De er vanligvis plassert inne i cellen. Etter vellykket binding går glukokortikoidreseptorkomplekset inn i cellekjernen. Der påvirker det aktiviteten til forskjellige gener, hvis produkter spiller en rolle i inflammatoriske og forsvarsreaksjoner (genomisk effekt). Dette forklarer også hvorfor glukokortikoider ikke virker umiddelbart, men bare etter timer eller dager.

Prednisolon kan også brukes mye raskere hvis leger gir det i høye doser direkte i venen (spesielt i nødssituasjoner). Den binder seg til glukokortikoidreseptorer i cellemembranen og stabiliserer membranen på denne måten (ikke-genomisk effekt). Denne akutte effekten er ennå ikke avklart.

Til syvende og sist forhindrer prednisolon for eksempel at inflammatoriske celler trenger inn i skadet vev og utløser en (ofte overdreven og smertefull) inflammatorisk reaksjon der. Den immunsuppressive effekten brukes for eksempel for å forhindre transplantatavvisning. I tillegg påvirker prednisolon metabolismen av karbohydrater og fett.

I tillegg har det mange andre effekter i kroppen og påvirker for eksempel også bindevevet eller salt- og vannbalansen.

Når brukes prednisolon?

De antiinflammatoriske, antiallergiske og immunsuppressive effektene av prednisolon brukes blant annet i:

• Kronisk polyartritt (den "revmatiske" betennelsen i leddene) og andre revmatiske sykdommer
• Kronisk inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom, ulcerøs kolitt)
• Autoimmune sykdommer som kollagenose eller lupus erythematosus
• Inflammatoriske sykdommer i øyne, lunger, hud eller lever
• Allergisk sjokk
• For å forhindre avvisning av transplantat
• Cytotoksisk indusert oppkast
• Plutselig hørselstap

I tillegg kan en dose prednisolon brukes for å kompensere for en kronisk mangel på kortison i kroppen, som kan skyldes binyreinsuffisiens (Addisons sykdom).

Slik brukes prednisolon

Prednisolon administreres vanligvis systemisk, dvs. for intern bruk. Tablettformen er den vanligste administrasjonsformen. Det finnes også suppositorier, infusjons- eller injeksjonsløsninger. Leger bruker dette spesielt i nødssituasjoner når det er nødvendig med høye doser eller i døgnbehandling.

Hvis prednisolon bare skal brukes lokalt, brukes også prednisolonsalver, kremer, dryppløsninger eller tinkturer.Prednisolon øyesalve brukes mot allergisk konjunktivitt og andre inflammatoriske øyesykdommer.

Hvilke bivirkninger har prednisolon?

Prednisolon tolereres generelt godt når det brukes i kort tid. Dette gjelder også de høye dosene akuttbehandling. Bivirkninger av prednisolonbehandling oppstår vanligvis når pasienter tar høyere doser over lang tid.

Mulige bivirkninger er:

• Økt mottakelighet for infeksjoner på grunn av dens immunundertrykkende effekt
• Omfordeling av kroppens eget fett med en mulig økning i bagasjerommet (fedme i stammen)
• Nedbrytning av muskelvev og muskelsvakhet
• Endringer i appetitt, ubehag i magen (f.eks. Betennelse i slimhinnen i magesekken og magesår)

Risikoen for magesår øker betydelig når glukokortikoider som prednisolon tas sammen med acetylsalisylsyre (ASA) og andre ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID som diklofenak, ibuprofen). Hvis denne kombinasjonen er nødvendig, vil legen foreskrive protonpumpehemmere (f.eks. Pantoprazol, omeprazol) for å beskytte magen.

Andre, mindre vanlige prednisolonbivirkninger inkluderer:

• Grå stær eller glaukom
• høyt blodtrykk
• Tynning av huden (spesielt med aktuell applikasjon)
• Beintap (osteoporose)

Prednisolon øyesalve kan redusere visuell ytelse og respons i trafikk.

Under intern prednisolonbruk bør det bemerkes at den såkalte Cushings terskel på rundt 7,5 milligram per dag ikke overskrides hvis behandlingen varer lenge. Ellers øker risikoen for uønskede bivirkninger (Cushings syndrom). En høy prednisolondosering på rundt 1000 milligram per dag brukes bare til sjokkbehandling som varer noen dager.

Prednisolon og alkohol kommer ikke godt overens, spesielt med høyere doser av stoffet. Dette kan redusere effekten av prednisolon. Mange pasienter rapporterer også at de tåler alkohol mindre godt mens de tar prednisolon.

Med en høy dose prednisolon kan kombinasjonen forårsake alvorlig hypoglykemi eller hypoglykemi. Den generelle anbefalingen er derfor ikke å ta prednisolon og alkohol samtidig.

Hva bør man tenke på når man tar prednisolon?

Siden prednisoloneffekten blant annet består i å undertrykke immunsystemet, bør behandling med dette preparatet ikke utføres ved akutte virusinfeksjoner (f.eks. Vannkopper, herpes), før vaksinasjoner eller hevelse i lymfeknuter.

Ved eksisterende diabetes mellitus og spesielt høyt blodtrykk (hypertensjon) som er vanskelig å kontrollere, bør behandling med prednisolon unngås hvis det er mulig, eller den bør utføres under medisinsk tilsyn. Prednisolon påvirker også pasientens humør og konsentrasjonsevne. Derfor bør de ikke kjøre bil eller bruke maskiner mens de tar høye doser prednisolon.

Opptaket av jod fra skjoldbruskkjertelen kan reduseres under behandling med prednisolon. Derfor bør skjoldbruskverdiene sjekkes regelmessig. Om mulig bør prednisolon ikke brukes under graviditet og amming, siden prednisolonbivirkningene også kan overføres til barnet. Lokal påføring på huden er ekskludert fra dette.

Det kan også samhandle med andre legemidler. Enhver behandling med prednisolon bør derfor sjekkes regelmessig av lege. Type og mengde dosering avhenger av sykdommen, alvorlighetsgraden og andre individuelle faktorer.

Spesielt hos barn er den aktive ingrediensen tilpasset størrelse, alder og kroppsvekt.

Slik får du medisiner med den aktive ingrediensen prednisolon

Legemidler med virkestoffet prednisolon krever resept i Tyskland, Østerrike og Sveits.

Siden når har prednisolon vært kjent?

Prednisolon ble utviklet og lansert på markedet i 1957 av det tyske legemiddelfirmaet Merck. På grunn av den allsidige applikasjonen og handlingsprofilen, erstattet den raskt andre kortisonpreparater som ble brukt på den tiden, og har siden blitt et av de mest solgte legemidlene på det internasjonale markedet.

Flere interessante fakta om prednisolon

Prednisolon -bivirkningene kan forverres ved å avbryte det for brått etter langvarig behandling. I tillegg kan pasientens naturlige hormonbalanse forstyrres fordi kroppen kutter ned sin egen produksjon av kortison under behandlingen.

Etter en lengre behandling bør prednisolon derfor avta. Dette betyr at den vil bli redusert både i daglig og enkeltdose over lengre tid før den endelig kan seponeres. Avsmalning av prednisolon er ikke nødvendig hvis behandlingen bare varer noen få dager.

Tags.:  røyking øyne Babybarn