Hundebitt

Martina Feichter studerte biologi med et valgfag apotek i Innsbruck og fordypet seg også i en verden av medisinske planter. Derfra var det ikke langt til andre medisinske emner som fortsatt fengsler henne den dag i dag. Hun utdannet seg til journalist ved Axel Springer Academy i Hamburg og har jobbet for siden 2007 - først som redaktør og siden 2012 som frilansskribent.

Mer om -ekspertene Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.

En hundebitt kan være veldig smertefull og skade mye vev. Et alvorlig bitt sår av hunder i ansiktet og nakken kan være spesielt dramatisk. Uavhengig av alvorlighetsgraden av skaden, er det alltid fare for at bittet blir infisert. Hundens spytt inneholder mange bakterier. Derfor bør hver hundbit behandles av en lege så raskt som mulig. Først og fremst er imidlertid riktig førstehjelp nødvendig. Les her hvordan du skal reagere på en hundebitt!

Hundebitt: kort oversikt

Hva skal jeg gjøre hvis en hund biter Rengjør, desinfiser og lukk såret (f.eks. Med gips). Trykk et aseptisk, sterilt materiale (f.eks. Sterilt kompress) på et sterkt blødende bittsår og påfør trykkbandasje om nødvendig.
Hundebittrisiko: alvorlige hud- og muskelskader, nerveskader (noen ganger med påfølgende følsomhetsforstyrrelser), vaskulære skader (noen ganger med farlig blodtap), beinskader, sårinfeksjon, dannelse av stygge arr
Når til legen I prinsippet bør hvert bitt sår undersøkes av lege og om nødvendig behandles (spesielt ved kraftig blødning).

Forsiktighet!

Selv små bittsår kan bli smittet. I verste fall vil en livstruende tetanus- eller rabiesinfeksjon utvikle seg!
Hvis du har et sårt blødende hundebitesår, bør du kontakte lege eller ringe legehjelp så snart som mulig etter første behandling!
Hvis hunden bare har skrapet litt på huden (slitasje) og du ikke vil oppsøke lege med en gang, bør du rengjøre såret grundig og observere det i de følgende timene og dagene. Kontakt lege umiddelbart hvis det er tegn på betennelse (rødhet, hevelse, overoppheting, økende smerter)!

Hundebitt: hva du skal gjøre

Hvis du (utilsiktet) irriterer eller skremmer en hund, kan den snappe raskt. Noen ganger er huden bare riper overfladisk. Med sine avrundede tenner og sterke kjevemuskler kan en hund også påføre offeret alvorlig vevsskade.

I prinsippet anbefales følgende førstehjelpstiltak for et mindre bittsår:

Rengjør såret: Rengjør bittesåret forsiktig, men grundig med lunkent vann og såpe så snart det ikke lenger blør voldsomt.
Desinfiser såret: Bruk et desinfeksjonsmiddel for å desinfisere hundenes sår.
Dekk såret: Et gips er tilstrekkelig for et lite bitt sår. Et større bittsår derimot, bør dekkes med en steril pute eller gasbind.
Av til legen!

Hvis du har et bittsår med kraftig blødning, er det første du må gjøre å stoppe blødningen: Trykk et mykt materiale (f.eks. Sterilt kompress) som er så fritt for bakterier som mulig på bittsåret eller inn i såret. Et trykkbandasje kan også være nyttig. Ta pasienten til legen umiddelbart eller varsle nødetatene - spesielt hvis blødningen ikke kan stoppes!

Hundebitt: risiko

En hundbitt medfører ulike farer: På den ene siden kan mye vev ha blitt skadet, for eksempel muskler, nerver, blodårer og bein. På den annen side kan invaderende bakterier (spesielt fra hundespytt) forårsake sårinfeksjoner.

Vevsskade

En hundebitt kan forårsake vevsskader av ulik grad av alvorlighetsgrad. I milde tilfeller er ofte bare det overfladiske hudlaget (epidermis) skadet.

En hund kan imidlertid også påføre en person en dypere skade. Ofte er det en kombinasjon av stikk-, sprekk- og knusesår. Noen ganger løsner huden fra det underliggende vevet (for eksempel fettvev). Leger snakker om dekollement her.

I tillegg kan en dyp hundebitt skade ikke bare hud og muskelvev, men også nerver, blodårer og noen ganger til og med bein. Nerveskader kan føre til nervesvikt (sensoriske forstyrrelser). Dette kan for eksempel bety at berøringsfølelsen i det berørte området ikke lenger vil være så god som den var før.

Ved vaskulære skader kan det samle seg lekkende blod i en knapt strekkbar muskelboks (= gruppe muskler omgitt av en fascia). Området hovner opp og gjør vondt. Leger snakker om det såkalte compartmentsyndromet. Som et resultat kan muskelsvakhet og nervesvikt utvikles.

En hundbitt har ofte særlig alvorlige konsekvenser hos spedbarn og små barn: det er enda lettere for dyret å bite av eller rive av hele deler av kroppen (f.eks. Ører, hender eller hele hodet) enn hos eldre barn og voksne.

Hundebittinfeksjon

Uansett om et bitt sår er lite eller stort, overfladisk eller dypt - er det alltid fare for sårinfeksjon. Fordi i hundespytt er det mange bakterier som kommer inn i såret når de biter og kan forårsake betennelse her. Bakterier i hudfloraen til bitt person og miljøbakterier kan også infisere bittsåret. Men dette skjer sjeldnere enn en sårinfeksjon av bakterier fra hundens spytt.

Du kan kjenne igjen et infisert bitt sår ved hevelse og rødhet som sprer seg rundt såret.

Forskning har vist at fem til 25 prosent av alle hundebitt fører til sårinfeksjon. I individuelle tilfeller er sannsynligheten for sårinfeksjon ved hundebitt avhengig av forskjellige faktorer. Disse inkluderer:

Type og grad av tilsmussing av bittsåret
Omfanget av ødeleggelse av vev
den enkelte pasientprofil, f.eks. økt risiko for infeksjon hos små barn, eldre og et svekket immunsystem (f.eks. som følge av diabetes, HIV, kreft eller kortisonbehandling)
Berørt kroppsområde (hund biter på hender, føtter, ansikt og kjønnsorganer fører særlig ofte til sårinfeksjon)

Typiske patogener for hundebittinfeksjoner er for eksempel bakterier i slekten Pasteurella, Streptococcus, Staphylococcus og Neisseria. Risikoen for en livstruende stivkrampe- eller rabiesinfeksjon bør også vurderes når en hund biter.

Noen sårinfeksjoner forblir lokaliserte. Men det kan også skje at patogenene sprer seg til andre vev og organer. Mulige konsekvenser er for eksempel:

Phlegmon: Dette er spredningen av betennelsen til det omkringliggende vevet.
Abscess: akkumulering av pus i et hulrom forårsaket av smelting av vev på grunn av betennelse
Felles empyema: akkumulering av pus i leddrommet (på grunn av at hundebittinfeksjonen sprer seg til en tilstøtende ledd)
Betennelse i en hel ledd (leddgikt): Dette skjer sjelden med en hundebittinfeksjon.
Noen ganger sprer infeksjonen seg til andre organer, som for eksempel kan føre til betennelse i beinmargen (osteomyelitt), hjernehinnebetennelse (hjernehinnebetennelse) eller akkumulering av pus i lever, lunger eller hjerne.

Det er spesielt farlig hvis en hundebittinfeksjon sprer seg til hele kroppen (systemisk infeksjon): Dette kan føre til bakteriell blodforgiftning (bakteriell sepsis). Berørte pasienter føler seg veldig syke og har ofte høy feber. Det er livsfare!

Hundebitt: når skal du oppsøke lege?

Når det gjelder et bitesår, er det vanligvis et besøk til legen. Selv om hunden bare har etterlatt små sår i huden med sine skarpe tenner, kan disse nå veldig dypt, noe som øker risikoen for sårinfeksjon. Fordi bakterier fra hundespytt kan komme dypt inn i vevet og forårsake betennelse, mens sårkantene på det lille inngangspunktet i de øvre hudlagene raskt henger sammen, slik at ytterligere sårpleie tilsynelatende er unødvendig. Derfor er små bittsår generelt farligere enn store bittsår, som ofte bløder kraftig og lukker sakte.

Et besøk til legen er også tilrådelig ved hundebitt fordi pasienten kan trenge vaksinasjon mot stivkrampe eller rabies. Disse vaksinasjonene bør gis så raskt som mulig fordi begge sykdommene kan være livstruende. For eksempel må rabies -vaksinasjonen gis innen 72 timer etter hundens bitt for å forhindre infeksjon på en pålitelig måte. Så ikke nøl med å gå til legen etter en hundebitt!

Hundebitt: medisinske undersøkelser

Først vil legen samle sykehistorien (anamnese) i samtale med pasienten eller foreldrene (for barn med hundebitt). Mulige spørsmål er:

Hvor og når ble du (eller barnet ditt) bitt?
Har sårets utseende endret seg etter at hunden bite? Hvis ja, hvordan (hevelse, rødhet, pussdannelse, etc.)?
Hadde du feber?
Er det andre klager som nummenhet i bittesåret eller bevegelsesforstyrrelser i den berørte delen av kroppen?
Har du noen eksisterende tilstander (for eksempel diabetes)?
Tar du (eller barnet ditt) medisiner (f.eks. Kortison eller andre preparater som undertrykker immunsystemet)?

Mer detaljert informasjon om hunden som bitt er også viktig for legen. For eksempel er det viktig å vite hvilken rase den tilhører, hvordan helsetilstanden og vaksinasjonsstatusen ser ut og om dyret var iøynefallende aggressivt, muligens spyttet mye og skummet ved munnen (mistenkt rabies!). Hvis det ikke er din egen hund, bør du innhente slik informasjon fra hundeeieren om mulig og gi den videre til legen.

Fysisk undersøkelse

Anamnese etterfølges av en fysisk undersøkelse: legen vil nøye undersøke bitesåret på hunden. Han ser på hvor mye vev som er skadet, hvor skittent såret er og om det er tegn på betennelse (som hevelse, rødhet, overoppheting, pussdannelse). Han kan ta et bilde av hundebitesåret (for dokumentasjon).

Ved hundebitt på armen eller beinet vil legen også kontrollere mobiliteten til den berørte ekstremiteten (for eksempel albuen eller kneleddet). Muskelstyrke, reflekser og hudens følelse (følsomhet) testes også. På denne måten kan eventuelle skader på muskler, sener eller nerver bestemmes.

Blodprøve

Blodprøver etter en hundebitt kan vise legen om pasienter med alvorlig bittskade har mistet mye blod. I tillegg indikerer visse blodverdier begynnelsen av en infeksjon. For eksempel øker forskjellige betennelsesparametere i blodet, for eksempel hvite blodlegemer (leukocytter) og C-reaktivt protein (CRP) ved hundebitt.

Utstryk fra hunds bittsår

Legen tar en vattpinne fra bittsåret eller tar prøver av sårutskillelsen for en mer detaljert analyse i laboratoriet. Der sjekker man om det kan dyrkes mulige patogener av en hundebittinfeksjon i prøvestoffet. I så fall kan legen foreskrive et egnet legemiddel mot bakteriene for pasienten.

Imaging

Hvis det er mistanke om at beinvev også ble skadet da hunden ble bitt, kan en røntgenundersøkelse bringe klarhet. Hvis en hund biter ansiktet eller hodeskallen, bestiller legen vanligvis en computertomografi (CT) eller magnetisk resonans -tomografi (magnetisk resonansavbildning, MR). Begge metodene gir svært detaljerte bilder som ikke bare kan se beinskader, men også bløtvevsskader og blødninger (f.eks. I skallen).

Hundebitt: behandling av legen

Medisinsk behandling for et bitesår avhenger av hvilken del av kroppen dyret har bitt og hvor omfattende skaden er. Generelle sårbehandlingstiltak er:

Rengjør bittesåret (f.eks. Med en 1% organisk jodoppløsning)
Vanning av såret med saltoppløsning
Debridement (kutte ut revet, knust og dødt sårvev)
Primær sårpleie: direkte sårlukking med gips, klebemiddel, stifter eller suturer. Dette gjøres med ukompliserte bittsår som ikke er mer enn noen få timer gamle.
Sekundær sårpleie: Hundens bittsår forblir opprinnelig åpent (noen ganger i flere dager) og rengjøres flere ganger før det til slutt lukkes (f.eks. Med en sutur). Dette er nødvendig ved store og / eller gapende sår så vel som infiserte sår.
om nødvendig immobilisering av den skadde kroppsdelen (spesielt ved sårinfeksjon)
Om nødvendig døgnbehandling (for alvorlige og infiserte bittsår)

I noen tilfeller vil legen gi pasienten antibiotika for å forhindre bakteriell infeksjon i såret. Dette kan være nyttig for friske, dype bitt sår samt bitt sår i kritiske kroppsområder (hender, føtter, områder nær leddene, ansikt, kjønnsorganer). Selv pasienter med økt risiko for infeksjon (for eksempel diabetikere) og pasienter med implantater (f.eks. Kunstige hjerteklaffer) får ofte antibiotika som et forebyggende tiltak etter en hundebitt.

Hvis det allerede er en bakteriell sårinfeksjon, brukes antibiotika uansett.

Legen gir stivkrampe -vaksinasjon etter en hundebitt hvis vaksinasjonsbeskyttelse mangler (f.eks. Siste stivkrampeinjeksjon for lenge siden) eller hvis vaksinasjonsstatus er ukjent.

En rabiesvaksinasjon er nødvendig hvis en infeksjon ikke kan utelukkes (f.eks. Bitt fra en villhund, bitt fra en hushund som er uvanlig tillitsfull eller aggressiv - mistanke om rabies!).

Forhindre hundebitt

Det er flere ting du kan gjøre for å unngå å få en hundbit:

La aldri et barn være alene med en hund, selv om det er den ellers veloppdragne hushunden. Selv uten lek kan hunden plutselig oppfatte barnet som en trussel og bitt.
Vær oppmerksom på advarselssignaler fra hunden, for eksempel å rygge vekk fra hunden, trekke opp leppene og tette tennene, knurre, store ører, bustende pels og oppreist eller klemt hale.
Ikke forstyrr hunden mens du spiser eller sover! Hvis du tar maten fra en spiserhund eller plutselig (og grovt) berører en sovende hund, kan den knekke.
Vær spesielt forsiktig når du håndterer demninger og deres unger.
Ikke skille hunder som kjemper med hverandre.
Unngå høy støy (for eksempel skrik) rundt hunden. Dyret kan oppfatte høye lyder som en trussel og deretter knekke.
Ikke løp mot eller forbi en merkelig hund! Dette kan irritere dyret, skremme det eller vekke jaktinstinktet.
Du bør bare berøre eller stryke rare hunder hvis eieren har tillatt det (han kjenner dyret sitt best). La alltid hunden snuse deg før du berører den.

Hvis du blir oppsøkt av en merkelig hund uten eier, bør du følge følgende regler for ikke å risikere en hundbit:

Hold deg rolig og stå stille!
Ikke få panikk eller rope!
Ikke stir på hunden (spesielt ikke direkte i øynene)!
Si "Nei!" Eller "Gå hjem!" Eller noe lignende med en dyp stemme.
I beste fall, stå sidelengs til dyret - direkte konfrontasjoner kan irritere dyret for en hundebitt.
Vent til hunden mister interessen og gå bort!

Lær barnet ditt om hvordan de skal håndtere hunder riktig! De er spesielt sannsynlig å bli bitt av en hund, spesielt i kritiske områder som hode og nakke.

Tags.: nyheter Menstruasjon fotpleie