Et virus som kalles utbrenthet

Dr. Andrea Bannert har vært hos siden 2013. Legen for biologi og medisin redigerte først forskning innen mikrobiologi og er teamets ekspert på de små tingene: bakterier, virus, molekyler og gener. Hun jobber også som frilanser for Bayerischer Rundfunk og forskjellige vitenskapsmagasiner og skriver fantasyromaner og barnehistorier.

Mer om -ekspertene Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.

Klokken ti på kvelden flyr datamusen mot veggen på Karacho. Christian Schmidt *, tekstforfatter i et reklamebyrå, sprekker kragen. Årsaken: en stavefeil i en presentasjon - faktisk en bagatell. Slike overreaksjoner er typiske for et fenomen som har vunnet terreng i årevis: Burnout - fysisk, følelsesmessig og mental utmattelse, hovedsakelig utløst av overarbeid på jobben.

41-åringen med det hofte, blonde skjegget har lenge sluttet å glede seg over arbeidet sitt. Bare laget hans holder ham i kø, som han ikke vil svikte. "Ikke oppfør deg slik, du er ikke en wimp," sier han til seg selv igjen og igjen, selv om kroppen hans lenge har sendt alarmsignaler: muskelkramper, spenning, ryggsmerter, hodepine hver kveld.

Å bli stresset blir en plikt

Schmidt er ikke den eneste i sitt selskap som føler seg utbrent. Et mystisk virus ser ut til å spre seg ubønnhørlig i reklamebyrået: Flere og flere kolleger er stresset og overveldet. De smitter andre med sin emosjonelle utmattelse og reduserte ytelse.

Det blir spesielt bekymringsfullt når stress blir en forpliktelse: "I noen selskaper utvikler det seg en klagesang," sier psykologen professor Jörg Fengler til Alle som kommer tilbake etter ferien strålende av glede med ordene "Jeg er nå helt frisk igjen og gleder meg til å jobbe" vil bli straffet med en iskald stillhet. Reaksjonen til kolleger som snakker med alvorlige stemmer den første uken på jobb er en helt annen, og sier at de aldri følte at de var på ferie. Du vil motta medfølelse og støtte. "På et tidspunkt var jeg bare mottagelig for negative ting," sier Schmidt. "På denne måten blir hele lag ofte trukket inn i den nedadgående spiralen," bekrefter Fengler.

Stresset ditt er stresset mitt

Likevel er det selvfølgelig ingen utbrenthet som smitter kolleger når de nyser. Men mental følsomhet kan for all del hoppe fra person til person. Grunnen: vi er ettertrykkelige vesener som sympatiserer og føler med.

For eksempel er stress, som er en viktig faktor i utbrenthet, faktisk smittsom på noen måter. Bare å observere stressende situasjoner øker stresshormonet kortisol i kroppen. Dette viser en nåværende studie av Max Planck Institute for Human Cognitive and Brain Sciences i Leipzig. I en stresstest måtte testpersoner, angivelig atferdsanalytikere, observere hvordan andre svettet under jobbintervjuer eller løse vanskelige hovedregningoppgaver. Resultatet: 26 prosent av observatørene som ikke selv ble utsatt for noe stress viste en betydelig økning i kortisol.

"Stresset fra våre medmennesker lar oss ikke være uberørte," sier Fengler. Spesielt når en leder sprer stress, forlater det ikke de ansatte upåvirket. Noen er mer utsatt for en slik overføring av stress, andre forblir roligere.

Mangler bufferfunksjon, eskalering av overdrevne krav

En annen grunn til at utbrenthet kan spre seg i et selskap er lett å forstå: Hvis en eller flere personer i et lag dropper på grunn av utbrenthet, øker belastningen på de andre. "Først reagerer de svakere med en utbrenthet, senere bryter de mer stabile løs", sier Fengler, som har sett dette fenomenet flere ganger i rollen som firmatrener. Lignende dynamikk kan utvikle seg når jobber kuttes i stor skala.

Psykologisk problem med kjølighetsfaktor

Det er en annen grunn til at man hører så ofte om utbrenthet i disse dager. Utbrenthet er for eksempel mindre fylt med skam enn depresjon. "Burnout blir ikke sett på som et tegn på svakhet, men snarere som en indikasjon på for høyt engasjement," forklarer Fengler. En sykdom med en kjølighetsfaktor. Mange mennesker som faktisk lider av depresjon, pakker det inn i den sosialt akseptable kappen av utbrenthet.

Jakten på anerkjennelse

Alle kan påvirke hvor høy den personlige utbrenthetsrisikoen er. Din egen holdning er avgjørende. Mennesker som er veldig perfeksjonistiske - og som hungrer etter anerkjennelse utenfor, er for eksempel utsatt for fare. Schmidt bekrefter også dette: “Som barn ble jeg belønnet for alt jeg gjorde bra. Jeg glemte hvordan jeg skulle motivere meg selv. ”På et tidspunkt jobbet han bare for å få anerkjennelse. “Hvis det ikke skjedde, spurte jeg meg selv: Gjør jeg mitt beste? Og så tråkket på gassen. »Et liv i hurtigbanen som har tatt hevn.

Han har nå lært å ta bedre vare på seg selv. Han lytter til sin indre stemme når hun sier til ham "Hei Christian, du har vært på kontoret i tolv timer, tid til å gå hjem." Så reiser han seg faktisk, slår av datamaskinen og går hjem. Rett og slett på den måten.

* Navn endret av redaktøren

Tags.:  kosthold reisemedisin vaksinasjoner