Anestesi: ordets kraft
Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.Selv i dyp anestesi forblir sinnet mer mottakelig enn forventet: Hypnoterapeutiske meldinger har en overraskende helbredende effekt.
Anestesi. En tilstand som er like skremmende som den er nådig. Nådig, fordi du ikke trenger å gå gjennom inngrep som ellers ville vært uutholdelige. Skremmende fordi det betyr størst mulig tap av kontroll.
Bevisstløs betyr ikke at den er slått av
Anestesi, antas det, er en situasjon der kroppen blir stengt i en slags fjernt tilstand og sinnet er slått av, som det var. Men det er ikke tilfelle. "Det har lenge vært kjent i narkose at omtrent en av 500 pasienter etter anestesi kan gjengi det kirurgene har sagt i rommet," sier hypnoseforsker prof. Ernil Hansen i en NetDoctor -samtale.
"Intraoperativ årvåkenhet" er det legene kaller dette fenomenet. Det skjer hovedsakelig når bedøvelsen er for grunne, forklarer Hansen, som var professor i anestesiologi ved Regensburg University Clinic (UKR) før han ble pensjonist.
Det nye derimot er funnet at selv under den dypeste anestesi kan pasienter legge merke til mye mer enn man tror. Ideen kan virke litt skummel. Men fenomenet gir også betydelige muligheter.
Meldinger via hodetelefoner
Hansen kjente igjen dette og brukte det. For sin studie, han og UKR anestesilege Dr. Nina Zech, i samarbeid med fire andre studiesentre, rundt 400 mennesker som sto overfor en operasjon under dyp anestesi som varte i flere timer.
De fikk dem satt på hodetelefoner under prosedyren - halvparten ble spilt et forseggjort hypnoterapeutisk lydprogram, resten av deltakerne ble ikke utsatt for lyden. Verken pasientene eller det kirurgiske teamet visste hvem som tilhørte hvilken gruppe.
De hypnoterapeutiske innspillingene er spesialutviklede positive forslag, støttet av avslappende musikk, som skal gi pasienten en følelse av trygghet og tillit. Fordi et kirurgisk inngrep alltid er forbundet med usikkerhet og frykt. Blir det greit? Hva skjer egentlig med meg? Og våkner jeg til og med igjen?
"Vi tar vare på deg"
Det handler om å ivareta folks grunnleggende behov, sier Hansen. En av de viktigste er akkompagnementet: «Vi formidler til pasienten: 'Vi er med deg. Vi tar vare på deg. Vi tar vare på deg, forklarer Hansen. "Dette er ord og setninger som virkelig gjør en forskjell."
Et annet grunnleggende behov er følelsen av å ha kontroll over sin skjebne. Et bedøvelsesmiddel betyr størst mulig tap i denne forbindelse. Pasienten føler seg prisgitt. "Da er det bra hvis du formidler til ham at han faktisk er den aktive delen," sier hypnoseeksperten, "dette handler også om respekt og verdighet." Puls, koagulasjon, sårheling, forsvar mot infeksjon - dette er alle ting som kroppen gjør av pasienten og ikke legen. “Vi sier til pasienten i narkose: 'Kroppen din tar seg av deg. Helbredelsen har allerede startet. "
Passiviteten som medisinen ofte foreskriver for pasientene, den velmenende kunngjøringen: "Vær rolig nå, så gjør vi det" - det er veldig ille. Det er mye mer nyttig når pasienter tar en aktiv rolle i helbredelsesprosessen. "Vi kan støtte dem i dette," sier Hansen.
25 prosent mindre smerte
Resultatene av studien viser at hans hypnoterapeutiske konsept faktisk fungerer. Pasienter som energiske ord ble spilt inn i hørselssporene under prosedyren, vurderte smerten etter operasjonen med 25 prosent mindre enn de som ble operert som ikke hadde fått hypnoterapeutisk støtte.
Dette gjenspeiles også umiddelbart i behovet for smertestillende midler: etter hypnobehandling var behovet for opioider 34 prosent lavere. "Hver sjette pasient som vi spilte til, trengte ikke engang smertestillende medisiner," sier Hansen. De var også mindre syke. Andre positive effekter som Hansen mistenkte er vanskelig å bevise - for eksempel et forbedret immunsystem eller bedre sårheling.
Hjelp i riktig øyeblikk
Hvordan ordkraften utspiller seg på operasjonssalen er ennå ikke vitenskapelig avklart. Hansen mener det er avgjørende å handle på pasienten i det øyeblikket smertene oppstår. "Vi gir ham sikkerhet i det øyeblikket kirurgen kutter." Det kan påvirke utviklingen av smerte. "Den avgjørende faktoren er: Føler jeg meg trygg for øyeblikket eller ikke?"
For at meldingen skal komme gjennom må ordene være meningsfylte for pasienten. Sikkerhet, velvære, helbredelse, alt dette er spørsmål av eksistensiell betydning i denne situasjonen. "Hvis vi henvender oss til dem, kommer det til pasienten," sier Hansen. I en tilstand av dyp bedøvelse hopper sinnet bare til ting som er viktige. Ligner på hvordan en mor fortsatt hører i dyp søvn når barnet hennes gråter i det neste rommet.
"Vi må endre oppførselen vår i OR"
Hansen håper ikke bare at hypnoterapeutisk støtte vil etablere seg som et effektivt og billig middel under operasjonen. Det at bevisstløse pasienter legger merke til så mye, åpner en port til dette: “Pasientene var under dyp bedøvelse - likevel reagerte et betydelig antall av dem på lydopptaket. Det betyr at vi må endre oppførselen vår på operasjonsstuen! "
Totalt sett bør det være roligere, ord bør velges med forsiktighet: "Hvis jeg sier høyt," Herregud, alt er fullt av svulster her! ", Sannsynligheten er stor for at dette vil ha en negativ effekt på utvinning," sier Hansen.
Behandle det bevisstløse som en vakt
Bevisstløse pasienter bør behandles med samme respekt og omtanke som da de var våkne. Det kan være fordelaktig å snakke med den bedøvede pasienten i stedet for om det.
Dette kan også gjelde personer i koma - men også mennesker som må gjenopplives. "Å snakke med bevisstløse mennesker er nyttig og nødvendig," konkluderer Hansens konklusjon. Kommunikasjon i medisin er ikke bare et akkompagnement, men en effektiv terapi i seg selv. Hansen understreker: "Det som gjelder for å håndtere det ubevisste gjelder spesielt for våkne pasienter!"
