Influensaen rammer hjernen

Christiane Fux studerte journalistikk og psykologi i Hamburg. Den erfarne medisinske redaktøren har skrevet magasinartikler, nyheter og faktatekster om alle tenkelige helseemner siden 2001. I tillegg til arbeidet for, er Christiane Fux også aktiv i prosa. Hennes første kriminalroman ble utgitt i 2012, og hun skriver, designer og publiserer også sine egne krimspill.

Flere innlegg av Christiane Fux Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.

Influensaen er endelig over, men hodet er fortsatt blokkert? Den forverrede tenkningsevnen kan være en langsiktig effekt av virusinfeksjonen.

Alle som er midt i en influensainfeksjon, blir neppe overrasket om ikke hjernen heller vil jobbe skikkelig. Men selv når de klassiske influensasymptomene for lengst har avtatt, kan det oppstå konsentrasjons- og hukommelsesforstyrrelser.

"Det er kjent at hjernen reagerer på infeksjoner. Men så langt har ingen undersøkt hva som skjer etterpå, sier professor Martin Korte fra Institutt for cellulær nevrobiologi ved Technical University (TU) Braunschweig.

For å finne ut mer om mulige langsiktige effekter på hjernen, undersøkte TU-forskerne både lærings- og hukommelsesegenskapene samt hjernestrukturen til mus som tidligere hadde blitt infisert med forskjellige influensa A-virus.

Dårlig hukommelse

Selv 30 dager etter infeksjon observerte forskerne at dyrene var mindre i stand til å takle lærings- og hukommelsesoppgaver enn vanlig. For eksempel hadde de problemer med å finne en hvileplattform gjemt under vannstanden i et svømmebasseng.

Anatomiske studier viste da at hjernestrukturen til influensamusene hadde endret seg: nervecellene i visse områder av hjernen hadde færre synapser enn vanlig. Disse nerveprosessene brukes av nevronene til å kommunisere med hverandre. Blant annet ble hippocampus, en hjerne -region som er ansvarlig for læringsprosesser og minner, påvirket.

Vaktmestere i hjernen går amok

Årsaken til endringene i hjernen kan være såkalte mikroglialceller. "De er som pleierne i hjernen og sørger for orden," forklarer studieforfatter Dr. Kristin Michaelsen-Preusse. "For eksempel fjerner de rester av døde celler."

Ved infeksjoner bekjemper de også patogener. Imidlertid kan de reagere så voldsomt at de også angriper nerveceller som de skal beskytte. "Da kan det for eksempel være fornuftig å bremse aktiviteten til mikroglialcellene med medisiner," sier Korte. Imidlertid må ytterligere eksperimenter vise dette først.

Det avhenger av viruset

Imidlertid utløste ikke alle influensavirusstammer i hjernen slike endringer: H1N1 -viruset, som ligner det spanske influensapatogenet som sirkulerte for 100 år siden, kommer inn i hjernen, men forårsaker ikke overreaksjoner av mikroglialcellene der.

Ikke slik med H7N7, som for tiden hovedsakelig påvirker fugler, men som regnes som en mulig årsakssammenheng for en pandemi. Hos mus infisert med dette viruset observerte forskerne endrede hjernestrukturer og nedsatt hjernefunksjon.

Infeksjoner med influensaviruset H3N i Hong Kong forårsaket også skade. Forskerne ble overrasket fordi dette viruset ikke engang er aktivt i selve hjernen.

Forskerne mistenker derfor at visse immunreaksjoner i kroppen produserer messenger -stoffer som også varsler hjernens immunsystem. Dette kan utløse overdreven aktivitet av mikroglialcellene, selv om de ikke kom i kontakt med viruset.

Normalisering bare etter 120 dager

Den gode nyheten først: De stressede hjernene til influensamus kom seg. Men det kan ta opptil 120 dager - en betydelig del av deres levetid for mus. Ekstrapolert til forventet levetid for en person, kan gjenopprettingsprosessen da ta flere år, beregner Michaelsen-Preusse.

Resultatene kan være et annet argument til fordel for influensavaksinasjoner, mener forskerne. Imidlertid er det ennå ikke sikkert om influensavirus faktisk har samme effekt på menneskelige hjerner. Og forskerne vil også undersøke om en influensavaksinasjon faktisk kan forhindre konsekvensene av immunangrepet i hjernen i dette tilfellet.

Spor etter infeksjon i hjernen

For en stund har teamet til Korte også undersøkt om bakterielle infeksjoner også kan sette spor i hjernen på lang sikt. "Det antyder mye," sier forskeren. Forskerne ønsker å presentere resultatene av sin omfattende studie i de kommende månedene.

Tags.:  toadstool gift planter forebygging Menstruasjon