Musikkterapi

Oppdatert den

Julia Dobmeier fullfører for tiden sin mastergrad i klinisk psykologi. Siden studiestart har hun vært spesielt interessert i behandling og forskning av psykiske lidelser. På den måten motiveres de spesielt av ideen om å gjøre de berørte i stand til å nyte en høyere livskvalitet ved å formidle kunnskap på en måte som er lett å forstå.

Mer om -ekspertene Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.

Musikkterapi er en psykoterapeutisk metode der musikk brukes til å gjenopprette eller opprettholde helsen til kroppen og psyken. Uten ord kan musikk gi direkte tilgang til dype følelser og lenge glemte minner. Det gjør dem til et kraftig terapeutisk verktøy. Musikkterapi tilbys ofte på klinikker som en del av et terapikonsept. Les her hva du skal gjøre som en del av musikkterapi.

Hva er musikkterapi?

Musikk spiller en viktig rolle i folks liv. Allerede før fødselen oppfatter vi stemmer og lyder i mors liv. Noen melodier gjør oss lykkelige og får oss til å danse, andre skaper tristhet.

Nevrologer var i stand til å bruke bildeteknikker for å vise at musikk har vist seg å ha innflytelse på hjernestrukturen vår. Musikken skaper tilgang til vår indre verden. Dette gjør at dypt skjulte følelser kan komme opp til overflaten.

Våre forfedre visste allerede at musikk også har en helbredende effekt. Selv i gammel tid ble musikk brukt til å behandle pasienter. I dag tilbys musikkterapi som terapeutisk støtte på klinikker eller poliklinisk praksis. Musikkterapi kan foregå både individuelt og i gruppe.

Begrepet "musikkterapeut" er ikke lovlig beskyttet. I polikliniske anlegg bør pasientene derfor ta hensyn til hvilken opplæring musikkterapeuten har gjennomgått. En god terapeutisk kunnskap er nødvendig for å behandle psykiske lidelser. Avhengig av fokus for terapeutens opplæring, er musikkterapi blant annet basert på dybdepsykologi, atferdsterapi, medisinske eller nevrologiske prinsipper.

Når gjør du musikkterapi?

Alle som ønsker å gjøre musikkterapi trenger ikke å ha noen musikalske ferdigheter. Musikkterapi passer for mennesker i alle aldre. Den brukes vellykket for psykiske lidelser som depresjon eller angstlidelser, men også for personer med demens, autisme eller fysiske sykdommer.

Musikkterapi har den fordelen at den i utgangspunktet fungerer uten tale. Dette betyr at selv mennesker som har problemer med å snakke eller forstå språk kan bruke musikk til å etablere kontakt med terapeuten.

Likevel er det mennesker som synes det er vanskelig å få tilgang til det via musikk. Det er derfor fornuftig å prøve denne typen terapi først i en prøveperiode. Musikkterapi er uegnet hvis pasienten nekter det. Selv om en pasient fortsatt er i en akutt traumatisk tilstand etter en dårlig opplevelse, kan musikkterapi være problematisk fordi det kan forsterke de negative følelsene. Hos pasienter som lider av migrene eller tinnitus, må man passe på at de ikke oppfatter musikken som en ekstra belastning.

Hva gjør du med musikkterapi?

I musikkterapi skilles det mellom mottakelig og aktiv musikkterapi. I mottakelig musikkterapi spiller terapeuten musikk til pasienten og lar tonene påvirke ham.

I aktiv musikkterapi lager pasienten selv lyder og får prøve forskjellige instrumenter. Det handler imidlertid ikke om at pasienten lærer et musikkinstrument eller får musikalsk trening. Målet er at den berørte skal etablere en forbindelse til sine følelser og utvikle kreativiteten.

I tillegg, ved hjelp av musikkterapi, kan evnen til å uttrykke seg styrkes, konsentrasjonsevnen økes eller pasientens kroppsoppfatning og selvtillit kan arbeides med. Hos eldre eller med demenspasienter kan kjente sanger bringe tilbake minner. I gruppemusikkterapi kan felles improvisasjon skape en sterk følelse av tilhørighet og trygghet.

Musikk setter i gang interne prosesser. Hvilke følelser musikken utløser og hvilke tanker den frembringer er veldig forskjellige fra individ til person. Musikkterapeuten jobber med forskjellige instrumenter og musikalske stiler avhengig av pasienten.

En viktig del av musikkterapi er samtale. Pasienten diskuterer med musikkterapeuten hva de opplevde mens han lyttet til musikken. I løpet av musikkterapien kan det også oppstå ubehagelige følelser og smertefulle minner. Disse behandles i samtale. En endring i følelser og tanker kan skje når pasienten prøver nye toner og lyder og lar dem jobbe med ham.

En stor fordel med musikkterapi er at den tilbyr et bredt spekter av uttrykksfulle alternativer. Det brukes musikkinstrumenter som er enkle å spille. Trommer, piano, gitar, xylofon og mange andre instrumenter, men også sin egen stemme, gjør at pasienten kan lage forskjellige rytmer og lyder. Noen musikkterapeuter spiller inn det som spilles, slik at pasienten kan lytte til melodiene sine igjen og tenke på dem.

Hva er risikoen ved musikkterapi?

Musikk kan bringe opp til overflaten følelser som har vært lenge og dypt skjult. Når mennesker har hatt traumatiske opplevelser, kan følelser fra traumet også dukke opp igjen. Uten terapeutisk støtte kan slik retraumatisering ha negative konsekvenser for pasienten.

Så snart sterk frykt eller andre ubehagelige følelser oppstår, bør pasienten snakke med musikkterapeuten om dem. Behandleren kan deretter ta de nødvendige tiltakene for å stabilisere pasienten.

Hva må jeg vurdere etter musikkterapi?

Etter en musikkterapisession bør du ta deg tid til å la musikken fungere. Føl i deg selv hvilke følelser som er tilstede og la deg hvile litt for å behandle dem.

Musikkterapeuten vil spørre i neste økt hvordan du følte deg etter terapien. Kort forverring er ikke uvanlig i begynnelsen, da følelsene kan være overveldende. Hvis du føler deg stresset eller overveldet, bør du gi beskjed til musikkterapeuten.

Mot slutten av behandlingen bestemmer musikkterapeuten og pasienten om behandlingen skal forlenges eller ikke. Tilbakefall er ikke uvanlig ved psykiske lidelser. Så ikke vær redd for å søke hjelp igjen hvis du ikke har det bra etter å ha fullført musikkterapi.

Tags.:  friske føtter Babybarn sports fitness