Badstue: hvorfor svette er så sunt

Dr. Andrea Bannert har vært hos siden 2013. Legen for biologi og medisin redigerte først forskning innen mikrobiologi og er teamets ekspert på de små tingene: bakterier, virus, molekyler og gener. Hun jobber også som frilanser for Bayerischer Rundfunk og forskjellige vitenskapsmagasiner og skriver fantasyromaner og barnehistorier.

Mer om -ekspertene Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.

Senest når svetteperler dekker hele kroppen og hjertet pumper merkbart mot brystet, blir det klart at en badstue er slitsom. Men hvorfor har frivillig svette egentlig en positiv effekt på hjertet, lungene og hjernen og hva som skjer i kroppen?

Ulike studier bekrefter at badstuer har mirakuløse helseeffekter. De som svetter regelmessig i hytta er mindre sannsynlig å få høyt blodtrykk og dødelige hjertesykdommer. Lungesykdommer som KOL, astma eller lungebetennelse er også mindre vanlige blant badstuegangere. Og svette ser ut til å beskytte mot demens og Alzheimers.

Jari Laukkanen og teamet hans fra University of Eastern Finland kom til bunns i de helbredende effektene av badstuen. Forskerne sendte 100 testpersoner til badstuen i 30 minutter ved 73 grader Celsius. Forsøkspersonene var i gjennomsnitt 53 år gamle og var omtrent like store som menn og kvinner.

Svette kur mot høyt blodtrykk

“Den største effekten vi har observert: svette senker blodtrykket. Det skjer på kort sikt, men det varer også på lang sikt, sier Laukkanen til

Forskerne målte individets blodtrykk tre ganger: rett før svettebadet, rett etterpå og en halv time etter badstuen.

Det gjennomsnittlige, "øvre" systoliske blodtrykket hos individene falt fra 137 mmHg (millimeter kvikksølv) til 130 mmHg. Den "lavere" diastoliske senket fra 82 til 75 mmHg. Selv etter 30 minutter forble blodtrykket under verdien før badstuen.

Elastiske kar

Elastisiteten til blodårene ble også bedre. Forskerne bestemte dette ved å måle hastigheten blodet ble pumpet gjennom halspulsåren eller femoralarterien.

Strømningshastigheten er en indikator på hvor elastiske blodårene er og dermed hvor godt de kan bli smalere og bredere. Det påvirker blodtrykket. Etter svette var blodstrømshastigheten i halspulsåre og lårarterie i gjennomsnitt 8,6 meter per sekund, tidligere 9,8.

Langtidseffekt

Den positive effekten på blodtrykket viser også langsiktige effekter, som en videre studie av finnene bekrefter. Du må imidlertid svette mye i badstuen for dette. Ivrige badstuegangere som fulgte lidenskapen fire til syv ganger i uken, utviklet bare høyt blodtrykk halvparten så ofte som de som svettet en gang i uken i løpet av observasjonsperioden på 25 år.

Høyt blodtrykk er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. Hvis den reduseres, reduseres også sannsynligheten for koronar hjertesykdom eller plutselig hjertedød. Begge er mindre vanlige blant badstueentusiaster, som tidligere studier har bekreftet.

Svette i stedet for å jogge

Og Laukkanen og hans kolleger var i stand til å bekrefte noe annet: å ta en badstue stimulerer hjerteslaget som å jogge, svømme eller sykle. Pulsen akselererte like mye hos testpersonene som ved moderat fysisk anstrengelse.

Og som i sport, har hjernen så vel som hjertet sannsynligvis fordeler: "God blodsirkulasjon er også viktig for hjernefunksjonen," forklarer Laukkanen. Det kan forklare hvorfor ekstreme badstuebesøkere har 66 prosent lavere risiko for demens.

Dette skyldes også at svette tilsynelatende også motvirker inflammatoriske prosesser i kroppen. Visse betennelsesfaktorer forekommer i lavere konsentrasjoner hos badstuegangere. "Disse gir næring til hjertesykdommer og demens, og kan være en annen grunn til at folk som ofte går i badstuen blir sjeldnere syke," sier Laukkanen.

Avslapping for sinnet

Og enda en faktor kan være bak helsemessige fordeler ved å ta en badstue. Det slapper av. Det alene burde være grunn nok for mange til å unne seg en badstuekveld. I tillegg er det også kjent at det å redusere stress har positive effekter på hjertets helse.

"Vår studie viser for første gang hvilke fysiske mekanismer som ligger bak de helsefremmende effektene av å ta en badstue," sier Laukkanen. Badstuene som forskerne undersøkte var imidlertid betydelig lengre enn vanlig i Tyskland, men ble også utført ved betydelig lavere temperaturer. Det er derfor ikke sikkert om resultatene helt kan overføres til lokal skikk.

Tags.:  hudpleie forebygging svangerskap