Fekal inkontinens

Tanja Unterberger studerte journalistikk og kommunikasjonsvitenskap i Wien. I 2015 startet hun arbeidet som medisinsk redaktør på i Østerrike. I tillegg til å skrive spesialisttekster, magasinartikler og nyheter, har journalisten også erfaring med podcasting og videoproduksjon.

Mer om -ekspertene Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.

Fekal inkontinens (også tarminkontinens, anal eller anorektal inkontinens) er manglende evne til å holde avføring eller tarmgasser tilbake eller bevisst tømme tarmen. Ofte er årsaken svake lukkemuskler eller bekkenbunnsmuskler (f.eks. Aldersrelatert eller etter fødsel). Terapi kan omfatte medisinering, endring i kosthold og bekkenbunnstrening, og sjelden operasjon. Les mer om dette her!

Kort overblikk

Årsaker: Nedgang av lukkemuskler og bekkenbunnsmuskler, blant annet forårsaket av økende alder, sykdommer (f.eks. Hjerneslag) eller skader (f.eks. Perineal tåre etter fødselen)
Behandling: Legen behandler fekal inkontinens avhengig av årsaken. Medisiner, biofeedback og fysioterapi, endring av kosthold eller anal tamponger kan hjelpe. I alvorlige tilfeller er kirurgi nødvendig.
Beskrivelse: Ved fekal inkontinens mister de berørte muligheten til å holde tarminnholdet og tarmgassene tilbake.
Diagnose: Snakk med legen (f.eks. Om avføringsatferd), fysiske undersøkelser av lukkemuskelen og endetarmen (f.eks. Koloskopi, ultralydundersøkelse, anal sfinktermanometri, defekografi)
Kurs: Prognosen er veldig forskjellig og avhenger av årsaken og alderen til den som rammes. I mange tilfeller kan livskvaliteten forbedres betydelig med passende behandlinger.
Forebygging: Styrk bekkenbunnen (f.eks. Gjennom spesifikke øvelser, bekkenbunntrening), beveg deg regelmessig, spis et balansert kosthold som er rikt på fiber, unngå å være overvektig.

Hva er årsakene til fekal inkontinens?

Avføring er en kompleks prosess som involverer flere områder av tarmen. Det såkalte kontinensorganet "anorectum" (lukkeanordning) lukker anus. Det gjør det mulig å beholde eller stoppe tarmbevegelser og tarmgasser på en kontrollert måte (kontinent). Kontinensorganet består av endetarmen (= endetarm, siste del av tarmen), som et reservoar for avføringen, og lukkemuskel (= lukkemuskel), som omgir analkanalen.

Hvis en eller begge komponentene blir skadet av sykdom, misdannelser eller skader i løpet av livet, kan dette føre til fekal inkontinens. Tarminkontinens, for eksempel på grunn av deformiteter, er medfødt.

Oversikt over de viktigste årsakene til fekal inkontinens:

Svake lukkemuskler og bekkenbunnsmuskler i alderdommen

Lukkemuskel svakhet og lukkemuskelfeil er de vanligste årsakene til fekal inkontinens og er vanlig hos eldre. Årsaken til dette er at med økende alder blir muskelmassen og bindevevet i bekkenbunnen (f.eks.når bekkenbunnen er senket) og analområdet minker (muskelfekal inkontinens).

Perineal tåre etter fødsel

Fekal inkontinens er vanlig hos kvinner etter fødsel vaginalt. Lukkemuskelen (perineal tåre) river, ofte ubemerket, under sammentrekningene, noe som senere fører til ubehag. Analoperasjoner som skader sfinkteren kan også føre til tarminkontinens.

Rektal prolaps

Rektal prolaps kan også forårsake fekal inkontinens. Endetarmen skifter fra sin opprinnelige posisjon og kommer ut av anus (ofte under fast avføring). De fleste avanserte hemorroider (grad 3 til 4) utløser en rektal prolaps.

Nevrologiske sykdommer

Uavhengig av alder, fører nevrologiske sykdommer som slag, multippel sklerose, Alzheimers sykdom eller paraplegi til at nervetilførselen til bekkenbunnsmusklene blir forstyrret. Som et resultat føler de berørte ofte trangen til å avføre sent eller ikke i det hele tatt (nevrogen fekal inkontinens). Nerveskader som fører til fekal inkontinens er også mulig hos personer med diabetes mellitus.

En annen mulig utløser er ubehag i ryggraden eller når bekkennervene er skadet etter en vaginal fødsel. I noen tilfeller fører svangerskapet også til at musklene i bekkenbunnen svekkes. Spesielt i perioden kort før fødselen opplever noen kvinner et uønsket tap av gass eller avføring.

Diaré sykdommer

Ved diaré kan den tynne avføringen, selv hos ellers friske mennesker, overvelde lukkemuskelen og bety at de berørte ikke kan holde avføringen tilbake. Diaré er ofte forårsaket av infeksjoner, matforgiftning, matintoleranse (f.eks. Laktoseintoleranse) og sjeldnere kroniske tarmsykdommer (f.eks. Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt).

forstoppelse

Forstoppelse og en svak tarm kan også føre til fekal inkontinens i det lange løp. Avføringen i tarmen skaper en blokkering som bare lar flytende avføring passere. Som et resultat produserer tarmen mer væske og det oppstår såkalt overløpsinkontinens.

Den vannet avføringen er vanligvis vanskelig å kontrollere og kommer som et resultat ut i dråper. I tillegg presser mennesker med forstoppelse ofte for hardt til å tømme tarmen. Under visse omstendigheter fører dette til at lukkemuskelen blir overspent eller skadet, noe som ytterligere fremmer fekal inkontinens.

Tarminnsnevring på grunn av svulst eller kirurgi

Hvis tarmen er innsnevret av en svulst eller hvis endetarmen har blitt kirurgisk redusert (f.eks. Etter fjerning av en svulst eller analfistler), kan avføringsinkontinens senere oppstå.

Fedme

Svært overvektig (fedme) favoriserer svake bekkenbunnsmuskler og dermed blant annet fekal inkontinens.

Medisinering

Noen medisiner forårsaker fekal inkontinens i noen tilfeller. Disse inkluderer avføringsmidler (f.eks. Parafin), antidepressiva og legemidler mot Parkinsons sykdom.

Psykiske lidelser

I sjeldne tilfeller er psykiske lidelser årsaken til fekal inkontinens, for eksempel når de som rammes går tilbake til infantil oppførsel på grunn av traumer og derved mister evnen til bevisst avføring.

Hva kan man gjøre med avføringsinkontinens?

Legen behandler fekal inkontinens avhengig av årsaken. I utgangspunktet er han vanligvis avhengig av ikke-operative (konservative) behandlinger. For eksempel kan medisinering, bekkenbunnstrening, biofeedback eller endring av kosthold vurderes. I de fleste tilfeller gir disse tiltakene allerede gode resultater.

Hvis underliggende sykdommer, for eksempel kronisk inflammatorisk tarmsykdom, er årsaken til symptomene, behandler legen dem først for deretter å behandle skade på lukkemusklen.

I alvorlige tilfeller av fekal inkontinens eller hvis ikke-operative tiltak ikke gir ønsket resultat, er en operasjon nødvendig.

Bekkenbunnstrening

Styrking av bekkenbunnsmusklene er en vesentlig forutsetning for å motvirke fekal inkontinens. Bekkenbunnsøvelser (= lukkemuskeltrening) styrker spesielt musklene i anal- og bekkenområdet. Bekkenbunnsøvelser er spesielt effektive hos mennesker med svakt bindevev og hos kvinner som har født flere ganger. Leger anbefaler å trene under veiledning av spesialiserte fysioterapeuter.

Øvelser for fekal inkontinens

Målrettede øvelser bidrar til å styrke bekkenbunnen og lukkemuskulaturen. På denne måten kan du forbedre vind- og avføringskontrollen og forhindre fekal inkontinens.

Trening i liggende stilling

Ligg på ryggen på en flat overflate.
Forleng beina parallelt og stram baken din sammen med lukkemuskelen (klype!).
Hold spenningen i tre sekunder mens du puster ut, og slapp av når du puster inn.
Gjenta øvelsen en gang med beina strukket og krysset og en gang med beina oppreist (knærne bøyde, føttene på gulvet).

Sitteøvelse

Sitt i en stol.
Vipp overkroppen litt fremover.
Plasser begge beina ved siden av hverandre og gjør den første øvelsen (liggende på ryggen) mens du sitter.
Trykk nå begge hælene sammen og skyv knærne fra hverandre samtidig.
Spenn setemuskler mens du gjør dette.

Trening i utsatt posisjon

Ligg på din tilbøyelige posisjon på en flat overflate.
Trykk hælene sammen mens du skyver knærne fra hverandre.
Spenn setemuskler mens du gjør dette.

Tren mens du står

Stå rett.
Spenn lukkemuskelen sammen med setemuskulaturen.
Hold spenningen i tre sekunder mens du puster ut, og slapp av når du puster inn.
Gjenta øvelsen mens du går.

Trening i hverdagen

I hverdagen (f.eks. Når du venter på det røde lyset, når du pusser tennene om morgenen, når du kjører bil, på kontoret), prøv igjen og igjen å spenne baken og lukkemuskulaturen i noen sekunder. Behold spenningen så lenge som mulig.

Det er best å gjøre disse øvelsene regelmessig (omtrent ti repetisjoner per øvelse to ganger om dagen).

næring

For å behandle tarminkontinens er såkalt avføringsregulering viktig. Dette betyr at avføringen i beste fall ikke skal være for fast eller for myk, og at avføringen bør tas av regelmessig. Leger anbefaler derfor å spise et balansert kosthold som er rikt på fiber (f.eks. Grønnsaker, frukt, frokostblandinger, belgfrukter) og drikke nok væske (minst to liter per dag).

Hevende matvarer, for eksempel psyllium dynket i vann, sørger også for at avføringsvolumet øker, noe som normaliserer avføringskonsistensen. Ris, et revet eple eller bananmos hjelper også tarmene med å regulere avføringen.

Personer med fekal inkontinens bør imidlertid unngå matvarer som irriterer tarmen, for eksempel kaffe, alkohol og flatulent mat (f.eks. Bønner, kål, kullsyreholdige drikker).

Å føre en avføringsdagbok kan hjelpe deg med å få en bedre følelse av hvilke matvarer og vaner som fremmer din kontinent eller gjør symptomene dine verre.

Riktig avføringsatferd

Når du skal på toalettet, er det viktig å passe på riktig avføringsatferd. Vær oppmerksom på følgende:

Gå bare på do hvis du har en trang til å gjøre avføring.
Ikke press for hardt under avføring.
Ikke sitt på toalettet for lenge (ikke mer enn tre minutter, ikke les avisen)

Hjelpemidler

Det er nå et stort antall produkter på markedet som er tilgjengelige for personer med fekal inkontinens. Hjelpemidler som voksen bleier, pads eller anal tamponger gir mennesker med avføring inkontinens noe av livskvaliteten tilbake og gjør dem i stand til å leve et nesten normalt liv.

Biofeedback

For bedre å oppfatte bekkenbunnen og selve lukkespenningen, kan bruk av biofeedback også hjelpe. For å gjøre dette plasserer legen en liten ballong over en sonde i analkanalen, som pasienten må klemme spesifikt med lukkemuskulaturen.

En enhet bruker optiske eller akustiske signaler for å indikere når vedkommende klemmer ballen. Det viser også hvor sterk sammentrekningen av analmusklene er. Biofeedback -treningen følger en individuelt definert treningsplan som legen utarbeider. Vanligvis er det bare noen få økter (rundt seks til ti) som er nødvendige for å reaktivere bekkenbunnen, og de berørte fortsetter å trene (uten enhet) hjemme.

Elektrisk stimulering

Elektrostimulering hjelper også de berørte med å forbedre funksjonen til lukkemusklene. For å gjøre dette forsyner legen pasienten med en svak strøm (stimuleringsstrøm) via elektroder, noe som får lukkemuskelen til å trekke seg passivt sammen. For at terapien skal lykkes, er det nødvendig å gjennomføre den regelmessig. Vanligvis er de første effektene først merkbare etter noen uker.

Ved betennelse i endetarmen anbefales ikke bruk av biofeedback og elektrisk stimulering, da dette også irriterer tarmveggen.

Medisinering

Ulike medisiner kan brukes til å behandle fekal inkontinens. Avhengig av hvilken effekt som er ønsket, kan legen enten foreskrive avføringsmidler (avføringsmidler) eller legemidler som hemmer avføring (motilitetshemmere).

For å forhindre plutselig tap av avføring, foreskriver han avføringsmidler som stimulerer tykktarmen til å passere avføring. I tillegg kan milde avførende kjegler eller klyster (klyster) brukes til å tømme tarmen spesifikt på et ønsket tidspunkt.

Bevegelsesinhibitorer som den aktive ingrediensen loperamid bremser transporten av mat gjennom tarmene. Krakken tykner og personen må gå på do sjeldnere.

Ikke ta medisiner mot fekal inkontinens alene, men bare etter å ha konsultert legen din! Ukontrollert bruk av avføringsmidler og motilitetshemmere kan ødelegge tarmbevegelsene dine og gjøre symptomene verre.

kirurgi

Operasjoner i bekkenbunnsområdet bør ideelt sett utføres av en spesialist lege (prokolog) på et kirurgisk senter som er spesialisert på dette området.

Sphincter kirurgi

Den vanligste metoden som brukes for fekal inkontinens er kirurgi, der legen gjenoppretter lukkemusklene så godt som mulig. For å gjøre dette syr legen lukkemusklen sammen igjen etter skader eller tårer. Operasjonen utføres gjennom anus, det vil si uten magesnitt, og er derfor ikke veldig belastende for pasienten.

Hvis lukkemusklen er hardt skadet, erstatter legen den ofte med et implantat laget av kroppen (vanligvis en muskel fra låret), også kjent som en gracilisplast. I noen tilfeller bruker legen en fremmed kunstig lukkemuskel eller en plastanalrem.

Intestinal pacemaker (sakral nervestimulering)

En nyere behandling for fekal inkontinens er den såkalte sakrale nervestimuleringen eller nevromoduleringen (SNM). Den følger prinsippet om pacemaker. For å gjøre dette implanterer legen en tynn elektrode i pasientens sakrum. En pacemaker, som også er plassert under huden, avgir lette elektriske impulser der, som stimulerer nervene i endetarmen og øker muskelfunksjonen.

Metoden er spesielt egnet for personer hvis fekal inkontinens er forårsaket av en nevrologisk lidelse. Instruksjonen under narkose tar omtrent 40 minutter, vanligvis er et kort innleggelse på sykehuset nødvendig.

Prolaps kirurgi

Ved rektal prolaps fikser legen endetarmen til sakrummet i det lille bekkenet med et plastnett. Legen utfører vanligvis denne operasjonen som en del av en laparoskopi over bukveggen med et endoskop. Dette er også en liten prosedyre som ikke krever et stort magesnitt.

Prosedyren blir vanligvis fulgt av et fire til fem dagers sykehusopphold.

Sprøyter med "Bulking Agents"

I noen tilfeller injiserer legen stoffer som kalles "bulking agents" under huden på analkanalen. Dette er stoffer som teflonpartikler, kollagen, silikon eller bioglass. De forblir i vevet og begrenser analkanalen. Dette kan vanligvis gjøres poliklinisk og er vanligvis smertefritt for den det gjelder.

Imidlertid varer effekten av fyllmidlene ofte bare en kort tid og må gjentas. Siden allergiske reaksjoner mot stoffene også er mulige, utføres denne behandlingen bare i unntakstilfeller ved fekal inkontinens.

Kunstig anus

Hvis alle behandlingsalternativer mislykkes, lager legen sjelden en kunstig anus (stomi), som han deretter opererer om nødvendig. Legen forbinder en del av tykktarmen med bukveggen. Dette skaper en åpning som en pose for avføring er festet til. Denne prosedyren bør imidlertid bare skje etter nøye vurdering.

For en bærekraftig behandling er ikke-kirurgiske støttetiltak vanligvis nødvendige etter en operasjon.

Hva er fekal inkontinens?

I henhold til definisjonen av Verdens helseorganisasjon (WHO) er avføringskontinens den innlærte evnen til å "bevisst slutte å gjøre avføring til rett tid og sted". Følgelig er personer med fekal inkontinens (inkludert tarminkontinens, analinkontinens, anorektal inkontinens eller fekal inkontinens) ikke lenger i stand til bevisst å holde avføring. Flytende eller fast avføring samt tarmgasser (flatulens, vind) slipper ut på en ukontrollert måte uten at vedkommende kan gjøre noe med det.

Fekal inkontinens er ikke en uavhengig sykdom, men forekommer som et symptom på ulike sykdommer. Avhengig av alvorlighetsgraden kan den deles inn i tre alvorlighetsgrader:

Grad 1: Undertøyet er ofte skittent og tarmgasser slipper ut ukontrollert.

Grad 2: Undertøyet er ofte skittent, tarmgasser slipper ut ukontrollert og den berørte personen mister flytende avføring.

Grad 3: Vedkommende har ikke lenger kontroll over når og hvor han avsetter væske og fast avføring og lar tarmgasser slippe ut.

Hvem er spesielt berørt?

Generelt kan fekal inkontinens påvirke mennesker i alle aldre. Rundt en til tre prosent av befolkningen lider av fekal inkontinens over hele verden. Rundt 800 000 mennesker er berørt i Tyskland. Antall berørte mennesker er betydelig høyere hos eldre enn hos yngre.

Ifølge German Continence Society er tarminkontinens fire til fem ganger mer vanlig hos kvinner enn hos menn. Årsaken til dette er de forskjellige anatomiske forholdene i bekkenområdet til menn og kvinner. I tillegg favoriserer graviditet og fødsel utviklingen av fekal inkontinens hos kvinner.

Psykisk stress ved fekal inkontinens

Personer med fekal inkontinens har vanligvis et veldig høyt nivå av psykisk lidelse, ettersom tidspunktet hvor avføringen vil gå tapt ikke kan forutses. Dette er ofte forbundet med skam og stort psykologisk stress for de som rammes. På grunn av frykten for å komme inn i en ubehagelig situasjon i offentligheten, trekker folk ofte med inkontinent avføring seg ofte tilbake.

De foretrekker å bli hjemme, takke nei til invitasjoner, gå ikke på arrangementer eller restauranter og kommuniserer ikke av skam i omgivelsene (f.eks. Familie, venner). De lider vanligvis alvorlig av sosial isolasjon.

Personer med fekal inkontinens tør ikke ofte diskutere problemet sitt med legen sin. Hjelp fra legen og ulike terapier samt mange hjelpemidler er definitivt tilgjengelig. I mange tilfeller er fekal inkontinens lett å behandle, noe som vanligvis gjør at de som rammes kan få et normalt hverdag til tross for tarminkontinens.

Hvis du mistenker at du har fekal inkontinens selv eller at en pårørende er påvirket, ikke nøl med å snakke med lege.

Hvordan stiller legen en diagnose?

Det er viktig å oppsøke lege på et tidlig stadium hvis de første langvarige vanskene med avføringskontroll (f.eks. Hvis flatulens slipper utilsiktet).

Hvilken lege som er kvalifisert for diagnose varierer avhengig av årsaken. Dette kan enten være familielegen, en gynekolog, en urolog eller en endetarmsspesialist (prokolog). Følgende gjelder: jo før du kontakter lege, jo raskere kan han hjelpe deg og i beste fall løse symptomene.

Snakk med legen

Først har legen en detaljert diskusjon med den det gjelder og samler medisinske historie. For å gjøre dette, stiller han spørsmål om symptomene og avføringsatferd.

Leger anbefaler å føre en dagbok over toalettvaner omtrent to uker før legens avtale:

Hvor mange ganger om dagen har du avføring?
Hvor ofte må du skynde deg å komme på toalettet i tide?
Hvor ofte har du ukontrollert avføring fordi du ikke kunne utsette det lenge nok?
Hvor ofte går avføringen ukontrollert uten at du føler det?
Bruker du puter / bleier?
Er undertøyet eller putene skitne?
Hindrer avføringsinkontinensen deg i å gjøre vanlige hverdagslige aktiviteter, for eksempel å forlate hjemmet eller handle?
Hva er konsistensen til avføringen din? Overveiende fast, myk, flytende?

En åpen diskusjon med legen er det første trinnet i å finne årsaken til symptomene og er en vesentlig del av å finne den rette behandlingen.

Veien til avklaring tar ofte lang tid. Mange av de berørte nekter å snakke om emnet av skam og frykt. Men ikke vær redd for å betro til legen din. Han er der for å hjelpe deg og forbedre livskvaliteten din med passende behandling.

Fysisk undersøkelse

En fysisk eksamen vil følge. For å gjøre dette bruker legen et stetoskop for å lytte til magen for uvanlige tarmlyder. Han inspiserer også analområdet for å utelukke mulige hudendringer, sprekker, arr, hemorroider eller fistler.

For å vurdere lukkemuskelen og endetarmen, palperer legen dem forsiktig. På den måten bestemmer han blant annet hvor sterk den indre spenningen i lukkemuskelen er i ro og når den bevisst presses sammen. Om nødvendig bestemmer legen om polypper eller svulster er tilstede ved palpasjon.

Videre undersøkelser

Legen gjør deretter en rektoskopi (refleksjon av endetarmen) og koloskopi (refleksjon av tykktarmen). Blant annet utelukker han svulster som en (sjelden) årsak til fekal inkontinens.

Ytterligere undersøkelser vil følge for å vurdere funksjonen til lukkemuskelen. Med den såkalte lukkemanometrien (anorektal manometri) bruker legen en liten sonde (målekateter) for å måle trykkverdiene i analkanalen. En analundersøkelse med ultralyd (endosonografi) gir også legen informasjon om det er skader på lukkemusklen, for eksempel de som oppstår etter fødsel eller operasjon.

Ved hjelp av en defekografi er det mulig å vurdere bekkenbunnens mobilitet og identifisere buler i endetarmen. For å gjøre dette, gir legen pasienten radioaktivt kontrastmiddel gjennom anus, noe som gjør de funksjonelle prosessene ved tarmevakuering synlige på en video-røntgenfilm under neste avføring.

Om nødvendig bruker legen avbildningsmetoder som computertomografi (CT) eller magnetisk resonansavbildning (MRT) for å produsere snittbilder av lukkemuskelen og bekkenbunnen.

Er fekal inkontinens herdbar?

Prognosen for fekal inkontinens varierer fra person til person. Både årsaken og alderen til den berørte påvirker kurset. Passende behandlinger lindrer imidlertid ofte symptomene og forbedrer livskvaliteten betydelig. Imidlertid er det ikke alltid mulig å gjenopprette avføringskontrollen fullt ut.

Hvordan forhindrer du fekal inkontinens?

Det er ikke alltid mulig å spesifikt forhindre fekal inkontinens. Det er imidlertid noen få trinn du kan ta for å redusere risikoen din betydelig:

Trene regelmessig.
Styrk bekkenbunnsmusklene (f.eks. Gjennom bekkenbunntrening eller spesifikke øvelser).
Unngå trans
Spis et balansert kosthold som er rikt på fiber (f.eks. Grønnsaker, frukt, frokostblandinger, belgfrukter).
Unngå matvarer som forårsaker gass (f.eks. Bønner, kål, kullsyreholdige drikker).
Drikk nok (minst to liter væske per dag).
Sørg for at du har regelmessige avføring.

Tags.: organsystemer Blad sunn arbeidsplass