Vitamin d

og Martina Feichter, medisinsk redaktør og biolog

Carola Felchner er frilansskribent i medisinsk avdeling og en sertifisert opplærings- og ernæringsrådgiver. Hun jobbet for forskjellige spesialblader og nettportaler før hun ble freelancejournalist i 2015. Før hun begynte på internshipet, studerte hun oversettelse og tolkning i Kempten og München.

Mer om -ekspertene

Martina Feichter studerte biologi med et valgfag apotek i Innsbruck og fordypet seg også i en verden av medisinske planter. Derfra var det ikke langt til andre medisinske emner som fortsatt fengsler henne den dag i dag. Hun utdannet seg til journalist ved Axel Springer Academy i Hamburg og har jobbet for siden 2007 - først som redaktør og siden 2012 som frilansskribent.

Mer om -ekspertene Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.

Begrepet vitamin D beskriver en gruppe fettløselige vitaminer som er viktige for kalsiumbalansen og mineraliseringen av beinene. Kroppen kan absorbere vitaminet gjennom mat og også produsere det selv ved hjelp av sollys. Her kan du lese alt du trenger å vite om emnet: Hva er vitamin D bra for? Hvor mye vitamin D trenger du hver dag?

Hva er vitamin D

Strengt tatt er vitamin D ikke et ekte vitamin. I henhold til definisjonen er vitaminer viktige organiske forbindelser som kroppen må innta regelmessig med mat fordi den ikke kan produsere dem eller ikke kan produsere dem i tilstrekkelige mengder. Dette gjelder imidlertid ikke vitamin D: Med tilstrekkelig eksponering for sol kan kroppen produsere de fleste vitaminene den trenger (80 til 90 prosent) selv. På rundt 10 til 20 prosent utgjør dietten bare en relativt liten andel av tilførselen av D -vitamin.

Hormonforløper (prohormon) ville faktisk være det mer passende navnet på vitamin D. Kroppen omdanner det til et hormon som kalles kalsitriol. Det er den biologisk aktive formen av vitamin D.

Hva er vitamin D3?

Samlebegrepet vitamin D inkluderer flere fettløselige forbindelser. En av dem er vitamin D3, også kalt cholecalciferol eller colecalciferol. Det omdannes til det aktive hormonet kalsitriol i lever og nyrer. I tillegg kan kroppen omdanne vitamin D3 til en lagringsform, den såkalte kalsifediolen (også 25-hydroksy-vitamin D eller 25-OH-vitamin D).

Vitamin D2, også kalt ergocalciferol, tilhører også vitamin D -gruppen. Det omdannes til den mer effektive formen for vitamin D3 i kroppen.

Vitamin D -produksjon ved hjelp av solen

Kroppen kan produsere vitamin D i huden ved hjelp av UV-B-stråler fra solen. Det er stedet for kroppens egen vitamin D -produksjon (endogen syntese). Vitamin D kommer fra to foreløpige stadier: provitamin D3 (produsert i leveren fra kolesterol) omdannes til previtamin D3 i huden under påvirkning av UV-B-stråler. Dette blir da også omdannet til vitamin D3 ved hjelp av UVB -lys.

Om vinteren er imidlertid solstrålingen på våre breddegrader for svak for tilstrekkelig vitamin D -produksjon i huden. Kroppen faller deretter - hvis tilgjengelig - tilbake på vitamin D3 lagret i form av kalsifediol. Butikkene ligger hovedsakelig i muskel- og fettvev.

Hvilke oppgaver har vitamin D i kroppen?

Den viktigste vitamin D -funksjonen i kroppen er i beinområdet:

Vitamin D (mer presist: kalsitriol) fremmer dannelse og modning av beinstamceller. Det regulerer også opptaket av kalsium i tarmen og fremmer inkorporering av kalsium og fosfat i beinene (mineralisering) - beinene blir harde og sterke. I tillegg er kalsium og fosfat også en del av sterke tenner.

Andre, men ennå ikke vitenskapelig beviste effekter av vitamin D:

Styrking av immunsystemet, både i forsvaret mot patogener og ved inhibering av overdrevne immunreaksjoner (nyttig ved autoimmune sykdommer som type 1 diabetes og multippel sklerose)
Styrking av musklene
Beskyttende effekt for nervecellene i hjernen
positiv effekt på det kardiovaskulære systemet
Reduksjon av vaskulær sykdom
Beskyttende effekt mot kreft
Beskyttelse mot rakitt (det er derfor det er så viktig å gi babyer vitamin D)
positiv effekt på psyken

Hva er det daglige kravet til vitamin D?

The German Nutrition Society (DGE) anslår vitamin D -kravet fra ett leveår til 20 mikrogram (µg) vitamin D per dag, ifølge DGE.

Dette er hvor høyt vitamin D -inntaket skal være i fravær av kroppens egen syntese ifølge DGE:

alder	D -vitamininntak i fravær av endogen syntese (i µg / dag)
opptil 12 måneder	10
1 til 14 år	20
15 til 64 år	20
fra 65 år	20
Gravide kvinner	20
Amming	20

For å forhindre rakitt får spedbarn (dvs. barn opp til 1 år) regelmessig et vitamin D -tilskudd. Dette sikrer at vitamin D -kravet virkelig er oppfylt - uansett om barnet ammes eller ikke og hvor mye kroppen produserer vitamin D selv. I det andre leveåret bør barna fortsatt få vitamin D -preparatet i vinterhalvåret.

Hos eldre barn, ungdom og voksne kan det også være nødvendig å levere vitamin D separat: Mellom oktober og mars kan kroppen knapt produsere vitamin D i det hele tatt fordi solen er for svak og bar hud knapt utsettes for lys pga. de lave temperaturene vil. Han er da avhengig av det lagrede D -vitaminet. Men hvis lagertankene ikke fylles på om sommeren (for eksempel fordi du ikke har vært ute i solen nok), blir det stramt. En diett med de vanlige matvarene kan ikke kompensere for underskuddet, da det gir altfor lite vitamin D (ca. 1 til 2 µg for barn, 2 til 4 µg vitamin D per dag for ungdom og voksne). Derfor er vitamin D -mangel utbredt i vår del av verden. I dette tilfellet anbefaler DGE å ta et preparat med vitamin D. Barn pleide å ta tran, som er rik på naturlig vitamin D. I dag finnes det smakløse ferdige preparater (f.eks. Tabletter, dråper) med vitamin D for store og små.

Veganske mennesker er spesielt utsatt for et lite tilbud hvis de ikke holder seg i solen. Vitamin D finnes bare i betydelige mengder i svært få plantebaserte matvarer, for eksempel i noen spiselige sopp og i margarin forsterket med vitamin D.

Stikkord solarium

I den kalde årstiden stoler mange på at huden deres kan produsere tilstrekkelige mengder vitamin D ved å besøke solariet. I stedet risikerer de å utvikle hudkreft:

Intensiteten til UV-B-strålene i solarier er omtrent den samme eller litt mindre enn i middagssolen i Middelhavsområdet midt på sommeren. Så det kan være altfor sterkt for sentraleuropeisk hud. I tillegg er intensiteten til UV-A-stråling i solarier opptil seks ganger så høy som i sollys (med ansiktsgarvere til og med ti ganger så høye). Denne typen stråling kan ikke brukes i kroppen til å produsere D -vitamin. Snarere kan det til og med fremme nedbrytningen av vitamin D, noe vitenskapelig forskning antyder. Fremfor alt øker imidlertid intensiv UV-A-stråling i solarier risikoen for hudkreft. Hvis du går til solarium for første gang i ung alder (under 35), er risikoen for den farlige svarte hudkreften nesten doblet.

Eksperter fraråder derfor å gå i solarium for å forhindre vitamin D -mangel!

Vitamin D: mat med høyt innhold

Selv om maten vår bidrar lite til tilførsel av D -vitamin, bør man sørge for at det er tilstrekkelig inntak i kosten. Du kan finne ut hvilke matvarer som har betydelige vitamin D -verdier i artikkelen Matvarer med høyt vitamin D -innhold.

Hvordan manifesterer en vitamin D -mangel seg?

Utilstrekkelig sollys kan være årsak til vitamin D -mangel, så vel som en forstyrrelse i vitamin D -metabolismen. Du kan lese mer om dette og de mulige konsekvensene i artikkelen Vitamin D -mangel.

Hvordan manifesterer en overdose av vitamin D seg?

Som en mangel kan for mye vitamin D få alvorlige konsekvenser. Imidlertid er det praktisk talt ikke noe overskudd gjennom sollys eller diett. Situasjonen er en annen med vitamin D -tilskudd. Du kan finne ut mer om bivirkningene av høydose vitamin D-inntak i artikkelen Vitamin D: Overdose.

Tags.: nyheter røyking anatomi