Åndedrettsbehandling

Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.

Pusteterapi inkluderer øvelser og teknikker som er designet for å gjøre det lettere for pasienten å puste og for å fremme bevisst bevissthet om kroppen. Det er en gren av fysioterapi og brukes for eksempel hos pasienter med astma eller kronisk obstruktiv lungesykdom (KOL). Les alt du trenger å vite om pusteterapi, hvilke øvelser som er tilgjengelige og hvilke pasienter som har nytte av dem.

Hva er respiratorisk terapi?

Pusteterapi eller pustegymnastikk er et fysioterapiområde. Den har som mål å gjøre det lettere for en pasient å puste gjennom forskjellige teknikker (for eksempel å styrke luftveismuskulaturen eller vedta en viss holdning). Å puste riktig betyr også at pasienten forbedrer kroppens bevissthet. Gravide kvinner bruker derfor også respiratorisk behandling for å forberede seg til fødselen.

Når utfører du respirasjonsterapi?

Klager som krever fysioterapeutisk pusteterapi er plutselig eller vedvarende kortpustethet, ekspektorasjon, hoste og respiratorisk dysfunksjon. Slike klager forekommer, for eksempel:

• Kronisk obstruktiv bronkitt og KOL (kronisk obstruktiv lungesykdom)
• astma
• Betennelse i lungene (lungebetennelse)
• Lungefibrose
• Cystisk fibrose (cystisk fibrose)
• Kirurgi eller traumer i brystområdet
• Lammelse (f.eks. Paraplegi, multippel sklerose)

Hva gjør du med respirasjonsterapi?

Pusteterapeuten bestemmer hvilke metoder som er riktige i hvert enkelt tilfelle, avhengig av de individuelle terapimålene. I utgangspunktet blir alle øvelsene først beskrevet av terapeuten og muligens demonstrert. Pasienten etterligner øvelsen, med terapeuten som gir assistanse om nødvendig. Hvis pasienten føler en bevegelse under pusteterapi som smertefull, kan den også reduseres.

Åndedrettsbehandling: øvelser for å forbedre mobiliteten

Terapeuter bruker ofte såkalte twist-stretch-stillinger for å forbedre mobiliteten. Pasienten ligger på ryggen på en sovematte og konsentrerer seg om individuelle deler av kroppen som ligger direkte på matten - for eksempel ryggen eller baken. Da bør han slappe helt av og bevisst "la seg synke".

Deretter instruerer terapeuten den "nedre rotasjonsposisjonen": Pasienten legger knærne oppreist med føttene rørende og lar knærne synke til siden. Han legger armene bøyd over hodet i en U-form og snur hodet i motsatt retning av beina. Nå vippes beina vekselvis til høyre og venstre, hvorved stammen strekkes i retning av lengdeaksen til låret.

Et annet eksempel er det såkalte firbeinede stativet. Pasienten kommer på plass på alle fire på gulvet (knærne rett under hoftene, hendene rett under skuldrene). Nå lager han en kattpukkel, så bøyer ryggraden oppover og senker haken mot brystet. Deretter følger motbevegelsen: Pasienten skyver sakte og bevisst brystbenet nedover og går dermed inn i den hule ryggen. Hodet settes litt tilbake. Det hele kan gjentas flere ganger. Variasjoner er også mulige, for eksempel ved å ikke plassere hendene under skuldrene, men plassere fingertuppene på gulvet rett foran de støttede knærne for å spesifikt trene thorax -ryggraden når du bøyer og strekker ryggen. I en annen variant legger du ikke håndflaten, men heller underarmene under skuldrene på gulvet. I denne øvelsen er korsryggen hovedsakelig trent.

Åndedrettsbehandling: øvelser for å forbedre pustebevegelsen

For å oppmuntre til pustebevegelse, hjelper terapeuten pasienten til bevisst å oppfatte pustebevegelsen. På den annen side trener pasienten aktivt pustebevegelsen når han inhalerer gjennom:

• gjentatt sniffing under innåndingsfasen
• pust sakte og dypt inn og hold pusten kort
• Blokkerer det ene neseboret når du puster inn gjennom nesen

Å puste ut kan også påvirkes positivt av pusteøvelser. Det hjelper å gjøre utpusten synlig, for eksempel ved å puste mot et speil.

Utånding støttes passivt av såkalt manuell brystkompresjon: Her ligger pasienten på ryggen med bena opp på siden på en terapiseng. Terapeuten legger hendene på brystet og klemmer det forsiktig, men merkbart sammen når han puster ut. Pasienten skal føle presset, men ikke oppfatte det som anstrengende eller begrensende.

Respirasjonsterapi: øvelser for den regulerte pustrytmen

For å trene jevnt puste, hjelper strekkøvelser som de som utføres i sport - for eksempel fri strekking av hele kroppen mens du står. En pustrytme bør opprettholdes under strekking og løsning, der pusten ikke trenger å holdes under en hvilken som helst treningsfase.

Passive strekkøvelser med terapeuten er også mulig: for eksempel ligger pasienten i sidestillingen på en terapisofa og bøyer underbenet. Den øvre er lagt ut strukket ut på en pute. Terapeuten tar tak i innsiden av kneet og tar tak i ankelen med den andre hånden. Så snart pasienten inhalerer, strekker terapeuten leggmuskulaturen (pasienten bør forbli avslappet). Når du puster ut, er strekningen avslappet. Armer, føtter eller hender kan også behandles på denne måten.

Åndedrettsterapi: øvelser for å styrke luftveismuskulaturen

For å styrke muskelgruppene som er involvert i innånding, ligger pasienten på magen. Trykket fra mageorganene på membranen gjør pusten vanskeligere og mer arbeid må gjøres for å kunne puste dypt.

For lettere utånding anbefales avslappet trening av magemusklene som sit-ups eller bare å stramme magemusklene mens du står.

Åndedrettsbehandling: øvelser for å rense og holde luftveiene åpne

Ved lungebetennelse eller cystisk fibrose (cystisk fibrose) samler slim og sekreter seg i luftveiene og hindrer dem. Pusteterapi kan hjelpe med ulike slimløsende øvelser. For eksempel, når du puster ut kan du nynne “M” eller puste ut luft ved lydene “P, T, K” slik at brystet vibrerer og slimet løsner. Det har også den samme effekten hvis ryggen bankes fast med fingrene over de berørte delene av lungene.

For å holde luftveiene åpne og dermed muliggjøre god gassutveksling, er en kroppsposisjon som lindrer pusten ofte tilstrekkelig:

• Ligg på siden med overkroppen litt hevet
• Sitt med armene støttet bakover
• Sett deg på huk med hodet på kne
• Stå med armene oppreist
• "Keeperholdning" (armene støttes på lårene)

Åndedrettsbehandling: øvelser for avslapning

For å slappe av og senke pusten, ligger pasienten på ryggen og legger hendene løst på magen. Mens han puster, stryker han forsiktig over bukveggen med hendene. Det samme fungerer når du sitter, der hendene skal være på ribbeina. Denne teknikken er enkel å gjøre selv.

Terapeutisk guidede øvelser er for eksempel risting. Terapeuten tar tak i pasientens arm og løfter den i en avslappet stilling. Så trekker han det lett gjentatte ganger og slipper igjen.

Reflekterende pusteterapi

I såkalt reflekterende pusteterapi bruker terapeuten kroppens reaksjon på pusteøvelser. Det helhetlige terapeutiske tiltaket består av tre deler:

• Påføring av varme
• manuelle teknikker
• Pusteøvelser

Først vikler terapeuten varme håndklær rundt armene eller bena. Dette slapper av musklene og forbereder dem på manuell terapi, og stimulerer blodstrømmen og pusten. Dette etterfølges av såkalte manuelle teknikker: Dette er spesielle fysioterapeutiske grep som - i likhet med en massasje - er ment å strekke musklene og løsne bindevevet. Dette etterfølges av åndedrettsøvelser.

Åndedrettsbehandling: øvelser for nødstilfeller

For å motvirke kollapsen av bronkiene i tilfelle et astmaanfall, lærer pasientene det som kalles leppebremsen under pusteterapi: Under et astmaanfall puster de ut mot den spisse, bare litt åpne munnen. Som et resultat blokkeres utåndingsluften i lungene, og trykket holder bronkiene åpne.

Hva er risikoen ved pusteterapi?

Åndedrettsbehandling er trygg når den utføres av en kvalifisert terapeut. Feil påført respirasjonsterapi kan derimot føre til helseproblemer: For eksempel kan unormalt dypt og raskt pust (hyperventilering) føre til utilstrekkelig tilførsel av oksygen. Resultatet er muskelkramper, sensoriske forstyrrelser, brystsmerter og svimmelhet.

Hva må jeg vurdere etter respiratorisk behandling?

Det er ingen spesielle atferdsregler for pustetrening. Hvis du er enig med din terapeut, gjør øvelsene hjemme med jevne mellomrom. Skulle en øvelse du har lært under pusteterapi vise seg å være smertefull, stopper du øvelsen og rapporterer symptomene til legen din eller respiratorisk terapeut.

Tags.:  ønske om å få barn sunn arbeidsplass narkotika