Placebo fungerer selv uten bedrag
Christiane Fux studerte journalistikk og psykologi i Hamburg. Den erfarne medisinske redaktøren har skrevet magasinartikler, nyheter og faktatekster om alle tenkelige helseemner siden 2001. I tillegg til arbeidet for, er Christiane Fux også aktiv i prosa. Hennes første kriminalroman ble utgitt i 2012, og hun skriver, designer og publiserer også sine egne krimspill.
Flere innlegg av Christiane Fux Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.Piller uten aktive ingredienser kan være utrolig nyttige: De lindrer smerter, senker blodtrykket og hjelper mot depresjon. I lang tid ble det antatt at troen på at et ekte stoff ble mottatt er grunnlaget for effekten. Men tilsynelatende utfolder det seg også hos pasienter som godt vet at de tar et legemiddel.
Å gi pasienter placebo regelmessig stuper leger inn i et moralsk dilemma - på den ene siden sparer de dem for unødvendig stress eller til og med en avhengighet, men på den annen side lurer de og inhabiliserer menneskene som stoler på dem - om enn til fordel for dem.
Effekt uten bedrag
En gjeldende studie viser at hemmelighold ikke er absolutt nødvendig for den gunstige effekten: Hos pasienter med ryggsmerter som fikk placebo i tillegg til den vanlige smertestillende medisinen, ble symptomene forbedret med en tredjedel som et resultat. Dette gjaldt både den permanente smerten og smertetoppene.
Og det til tross for at pilleboksen med de stofffrie dummy-stoffene hadde store og brede emballerte "placebo-piller". For at testpersonene tydelig kunne forstå nøyaktig hva dette betydde, ble de informert om placebo -effekten i 15 minutter i begynnelsen av studien.
Ekte medisiner fungerer verre alene
Dette gjaldt også kontrollgruppen, som ikke mottok placebo. Studien reduserte også smerten - men bare med ni prosent. Og mens deltakerne i placebogruppen klarte å takle sykdommen bedre i hverdagen takket være dummy -medisinen, var det ingen effekt i kontrollgruppen.
"Disse resultatene setter vår forståelse av placebo -effekten på hodet," sier studieleder, Ted Kaptchuk fra Beth Israel Deacones Medical Center i Boston. Effekten er ikke så lenge tenkt nødvendigvis generert av forventningen til pasienten om å motta et aktivt legemiddel.
Lure medisiner aktiverer områder i hjernen
"Samspillet med legene, inntak av piller, alle ritualene og symbolene i helsesystemet vårt - kroppen vår reagerer på dette," sier Kaptchuk. Hver gang en tablett tas, kan områder i hjernen som påvirket symptomene bli aktivert - selv om det er klart at det er placebo.
Pasientene selv var åpne for eksperimentet: "De var nysgjerrige på hva som ville skje og var glade for denne nye tilnærmingen til å behandle smerten deres," rapporterer den første forfatteren Cláudia Carvalho.
Mer enn fantasi
Det har lenge vært kjent at placebo -effekten er mer enn bare fantasi. Ulike eksperimenter har vist at kroppen frigjør effektive messenger-stoffer etter administrering av placebo: smertelindrende opiater, for eksempel, eller dopamin, som lindrer skjelvingene til Parkinsons pasienter uten medisiner.
Fordi han er så mektig, har hvert nytt stoff måttet hevde seg mot ham siden 1970 -tallet. I såkalte dobbeltblindede studier får pasientene deretter selve legemidlet eller placebo, der verken testpersonen eller legen vet hvem som får hva. Dette er den eneste måten å bestemme hvilken effekt den aktive ingrediensen utvikler på egen hånd - nemlig minus placebo -effekten.
Sensitiv effektivitet
Hvor sterkt dette er, avhenger av en rekke forskjellige faktorer. For eksempel på typen klager, men også på pasientens personlighet. Selv om et legemiddel tilbys i en ny sminke, kan dette redusere effekten av placebo.
Imidlertid er forholdet mellom lege og pasient spesielt viktig: jo mer tillit det har, desto sterkere er placebo -effekten. Carvallho sier også: "Uten et varmt og vennlig forhold fungerer det kanskje ikke i det hele tatt." I tider hvor det alltid er lite rom for diskusjon mellom lege og pasient, er dette tankevekkende.
Kilde: Cláudia Carvalho et al.: Åpen placebo-behandling ved kroniske korsryggsmerter. SMERTE, 2016; 1 DOI: 10.1097 / j.pain.0000000000000700
Tags.: ønske om å få barn narkotika Sykdommer
