Elektroneurografi

Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.

Electronurography, ENG for kort, er en undersøkelse av perifere nerver, dvs. nerver som ikke er en del av hjernen og ryggmargen. Med ENG bestemmer legen hastigheten som nervene sender informasjon med. Dette gir ledetråder til mulig nerveskade. Les alt du trenger å vite om elektrononeurografi, når den brukes og hvordan den fungerer.

Hva er elektroneurografi?

Elektronurografi er en nevrologisk undersøkelsesmetode. Legen bruker den til å måle hastigheten som nervene overfører elektriske signaler (nerveledningshastighet). Elektronurografi kan brukes både for nerver som tilfører muskler (motoriske nerver) og for nerver som er ansvarlige for sensoriske oppfatninger (for eksempel temperatur eller berøringsstimuli) (sensoriske nerver).

Hvordan er en nerve bygget?

En nervecelle mottar elektrisk informasjon via fine grener, såkalte dendritter, som leder impulsene til cellekroppen. Det såkalte axonet leder vekk fra cellelegemet - en lang prosess som er ansvarlig for å overføre signaler. Axonen er omgitt av et isolerende lag, den medullære kappen. Ved å endre det elektriske potensialet langs aksonen, blir impulsen videreført til en annen nervecelle eller muskel. Overføringen av stimuli forstyrres hvis enten selve nervecellen eller den medullære kappen er skadet.

Når utfører du elektronurografi?

Legen bruker elektrononeografi for å oppdage nerveskader. I tillegg kan han vurdere alvorlighetsgraden og typen av nerveskader. Vanlige sykdommer der elektrononeurografi gir viktig informasjon om nerves tilstand er:

• Polyneuropati (som ved diabetes mellitus eller alkoholmisbruk)
• traumatisk skade på en nerve (f.eks. fra kutt)
• Karpaltunellsyndrom
• Nerveskade som en bivirkning av et stoff
• Muskelsvakhet (myastheni)

Hva gjør du med elektrononeurografi?

For å undersøke en motorisk nerve, stikker legen to elektroder på pasientens hud i området der nerven løper. Han noterer avstanden mellom elektrodene, dvs. avstanden som pulsen må dekke. Legen sender deretter en kort elektrisk impuls via den første elektroden, den såkalte stimuluselektroden. Dette beveger seg nå langs aksonet og når muskelen som nerven tilfører. Stimulus overføres til muskelen og muskelsammentrekning oppstår. Dette registreres av den andre elektroden, den såkalte blyelektroden. Legen kan nå bruke tiden det tok for stimulansen til å dekke avstanden mellom de to elektrodene for å beregne hvor fort nerven leder.

Legen fester også to elektroder til pasientens hud når han undersøker en sensitiv nerve som en del av elektrononeurografi. Den stimulerer nerven via en stimuluselektrode og registrerer endringen i potensialet ved aksonet via blyelektroden for å beregne nerveledningshastigheten ut fra dette.

I stedet for de pålimte elektrodene bruker legen noen ganger nålelektroder for ENG. Dette er veldig tynne, relativt korte nåler som han stikker inn i huden i umiddelbar nærhet av nerven. Dette er ikke mer ubehagelig for pasienten enn å ta en blodprøve. Nålelektrodene får deretter samme funksjon som overflateelektrodene: Den første stimulerer nerven, den andre registrerer nervereaksjonen.

Hva er risikoen ved elektrononeurografi?

Det er vanligvis ingen alvorlige komplikasjoner med elektrononeurografi. Noen pasienter synes imidlertid de korte elektriske impulsene er ubehagelige eller smertefulle.

De elektriske impulsene kan irritere en pacemaker. Elektronurografi utføres derfor forsiktig eller slett ikke i det hele tatt hos pasienter med en pacemaker.

Hva må jeg vurdere etter en elektroneurografi?

For deg som pasient er det ingen spesielle forholdsregler eller atferdsregler som du må følge etter elektrononeurografi. Etter undersøkelsen vil legen din forklare funnene dine og om nødvendig gi deg behandlingsalternativer.

Tags.:  reisemedisin uoppfylt ønske om å få barn vaksinasjoner