Vaksinasjon mot Parkinson

Lisa Vogel studerte avdelingsjournalistikk med fokus på medisin og biovitenskap ved Ansbach University og utdypet sin journalistiske kunnskap i mastergraden i multimediainformasjon og kommunikasjon. Dette ble etterfulgt av et praktikantopphold i -redaksjonen. Siden september 2020 har hun skrevet som frilansjournalist for

Flere innlegg av Lisa Vogel Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.

"Hånden min adlød ikke lenger meg, språket mitt var borte - jeg ble ødelagt," sier Michael Hofmann. Mens 78-åringen snakker, klemmer han høyre hånd under venstre armhule-hånden som stadig forårsaker problemer. Michael Hofmann har Parkinson.

Det startet for omtrent ti år siden. Han var veldig aktiv på gården sin før, sier han. Men på et tidspunkt ønsket hånden ikke lenger å adlyde. "Hammeren falt ut av hånden min," rapporterer bonden på en pressekonferanse i German Society for Parkinson's and Movement Disorders (DPG) i München. Diagnosen Parkinson - et sjokk. Snart klarte han bare å bevege seg veldig sakte, fordøyelsen streik også.Han måtte gi opp sin favoritthobby - å spille orgel for hånd var uaktuelt.

Parkinsons tilfeller mer enn doblet seg

Michael Hofmann er ikke alene om disse klagene. Rundt 400 000 mennesker i Tyskland lever med sykdommen, som også er kjent som lammelse. Og det er flere og flere: "Mellom 1990 og 2016 økte antallet berørte fra 2,5 millioner til 6,1 millioner over hele verden," sier professor Günter Höglinger, første styreleder i DPG og overlege ved nevrologisk klinikk og polyklinikk ved Klinikum til høyre på Isar München.

Ingen dopamin, ingen bevegelse

Sykdommen oppstår i hjernen - i den såkalte svarte saken, substantia nigra. Nerveceller som befinner seg her produserer budbærerstoffet dopamin. Det spiller en viktig rolle i å kontrollere bevegelser. Hos Parkinsons pasienter dør flere og flere av de dopaminproduserende nervecellene av ukjente årsaker, og dopaminen er ikke lenger tilstrekkelig. Dette manifesterer seg blant annet i en plutselig hemming av bevegelse, muskelstivhet og merkbar skjelving.

"Den nåværende behandlingen lindrer bare symptomene," sier prof. Karla Eggert, andre leder av DPG. Så langt har pasienter mottatt en erstatning for det manglende dopaminet. Dette demper effektene - men det er ikke en kur. I tillegg oppstår andre typiske bevegelsesforstyrrelser ofte som et resultat av flere års behandling. "Nå har vi for første gang muligheten til å bruke en terapimetode som motvirker årsaken til sykdommen," sier Eggert.

Defekt protein infiserer nerveceller

Målet med behandlingen er klumpete proteiner som kan finnes i de døde nervecellene til Parkinsons pasienter. Disse såkalte Lewy-kroppene består av akkumuleringer av proteinet alfa-synuclein. Proteinklumpene forekommer også utenfor cellene. De er forårsaket av feil folding av proteinet.

På et tidspunkt forlater klumpene cellen og angriper deretter den neste - nesten som et virus. "Det er årsaken til sykdommens progresjon", sier Eggert, "celle til celle transport av sykdomsfremkallende alfa-synuklein".

Antistoffer fanger klumper

Overlegen ved avdeling for nevrologi ved Universitetssykehuset Gießen og Marburg er involvert i å forske på nye behandlingsalternativer. Tilnærmingen: Antistoffer påføres det klumpete proteinet - som en vaksinasjon. De skal fange klumpene utenfor cellene og dermed stoppe Parkinsons.

Tre studier pågår for tiden for å utforske denne mekanismen. I Østerrike utvikler en studiegruppe aktiv immunisering. Studiedeltakerne injiseres med DNA -utdrag fra synuclein, slik tilfellet er med influensavaksinasjon. Immunsystemet reagerer på dette og produserer selv antistoffer som bekjemper proteinet.

Studier tester effektivitet

To studier pågår i Tyskland som undersøker mulighetene for passiv immunisering. Her injiseres testpersonene direkte med skreddersydde antistoffer. I den ene studien var det den aktive ingrediensen prasinezumab, i den andre en aktiv ingrediens med det vanskelige navnet BIIB054. Antistoffene skal fange proteinmolekylene så snart de forlater en celle og dermed hindre dem i å infisere andre celler.

Begge studiene er i den andre fasen. I den testes stoffets sikkerhet på friske deltakere. Forskerne undersøker nå om antistoffene faktisk når hjernen, dvs. de berørte nervecellene, via blodet. De første resultatene forventes å være tilgjengelige om to eller tre år. "Vårt mål: å bevise at motorikken til pasientene som mottar disse antistoffene forverres mindre enn hos pasienter uten behandling," sier nevrolog Eggert.

Målrettet terapi

En stor utfordring for utviklerne av den nye terapien er den nødvendige nøyaktigheten. Antistoffene får bare bekjempe det sykdomsfremkallende alfa-synuklein. "Proteinet som ikke er klumpet sammen, fyller en viktig funksjon - sannsynligvis i frigjøring av messenger -stoffer og omstrukturering av hjernen," forklarer overlegen. Det er derfor det ikke må angripes av antistoffene.

Det er ennå ikke klart når en slik terapi vil være tilgjengelig for Parkinsons pasienter. Frem til da er det fortsatt viktig å behandle symptomene på sykdommen. Som med Michael Hofmann. Noen få måneder får han Höglinger til å sjekke ham ut og justere medisinen. -Noen ganger trenger det en liten korreksjon, men så fungerer det igjen, sier 78-åringen fornøyd. Så langt har symptomene falt så langt at han til og med kan spille orgel igjen.

Tags.:  Blad hjem rettsmidler sports fitness