Allergiforebygging
og Martina Feichter, medisinsk redaktør og biologKathrin Rothfischer studerte mikrobiologi og genetikk i Regensburg etter en ekskursjon i tyske studier. Å presentere komplekse problemstillinger på en lett forståelig måte var hennes lidenskap selv da. Derfor gjorde hun denne lidenskapen til et yrke etter endt utdanning: Etter forskjellige stillinger i det medisinske spesialistforlaget og i offentlig presse fant hun endelig sitt journalistiske hjem på
Mer om -eksperteneMartina Feichter studerte biologi med et valgfag apotek i Innsbruck og fordypet seg også i en verden av medisinske planter. Derfra var det ikke langt til andre medisinske emner som fortsatt fengsler henne den dag i dag. Hun utdannet seg til journalist ved Axel Springer Academy i Hamburg og har jobbet for siden 2007 - først som redaktør og siden 2012 som frilansskribent.
Mer om -ekspertene Alt -innhold kontrolleres av medisinske journalister.
Personer med allergi har overivrig immunsystem. Det reagerer ikke bare på patogener som virus eller bakterier, men også på faktisk ufarlige stoffer som pollen, husstøv, dyrehår eller matkomponenter. Medisiner, kjemikalier og metaller kan også forårsake allergiske reaksjoner.
Den første reaksjonen på et allergenisk stoff (allergen) lagres i immunsystemet. Hvis du kommer i kontakt med det samme allergenet igjen, skjer de samme reaksjonene igjen og igjen. Disse kan bli stadig mer alvorlige over tid. Hvis den ikke behandles, kan en slik allergi også føre til kroniske symptomer som bronkial astma.
Det er derfor tilrådelig å forhindre allergi så mye som mulig - helst i barndommen. Fordi disposisjonen for allergi er arvelig. Dette betyr at hvis en far eller mor har en allergisk sykdom (som høysnue, astma eller nevrodermatitt), har barnet også en økt risiko for å bli allergisk. Denne risikoen er enda høyere hvis begge foreldrene er allergiske mot noe - spesielt hvis det også er samme type allergisk sykdom (f.eks. Høysnue). Barn som har søsken med allergi tilhører også risikogruppen (økt risiko for allergi).
Primær forebygging
Leger forstår begrepet primær forebygging generelt for å bety alle tiltak som bidrar til å forhindre at en sykdom utvikler seg i utgangspunktet. Dette inkluderer for eksempel eliminering eller i det minste minimering av risikofaktorer for en sykdom. Når det gjelder allergi, anbefales følgende tiltak blant annet for primær forebygging:
- Ingen nikotin: Aktiv og passiv røyking under graviditet og amming samt etter fødsel øker risikoen for at et barn utvikler allergi. Du bør derfor sikre et røykfritt miljø for gravide, ammende og barn.
- Fisk: Konsum av fisk under graviditet og amming og som tilleggsmat for barn kan redusere risikoen for allergi, som studier viser. Derfor bør mor og barn spise fisk minst en gang i uken, helst forurensende arter som regnbueørret, laks, makrell eller sardin.
- Amming: Spedbarn skal ammes fullt ut i minst fire måneder før de gradvis introduserer komplementærmat.
- Sunn kroppsvekt: Å være overvektig eller overvektig er forbundet med økt risiko for astma (og mange andre helserisiko). Sørg derfor for at du og barnet ditt har en sunn kroppsvekt.
- Ingen overdreven hygiene: For mye hygiene i barndommen fremmer tydeligvis utviklingen av allergier - hygienehypotesen antar at barnets immunsystem trenger mikrober og skitt for å modnes. Dette understøttes av at barn som vokser opp på en gård, er mindre utsatt for allergiske sykdommer.
- Ingen mugg: Sørg for at mugg ikke vokser innendørs (spesielt soverom). Fremfor alt bør du lufte regelmessig for å unngå overdreven fuktighet i rommene.
- Så få innendørs luftforurensninger som mulig: Innendørs luftforurensninger kan primært øke risikoen for astma. Formaldehyd, for eksempel, er farlig og finnes i noen møbler, gulvbelegg, etc. og kan slippes ut ved avgassing. Derfor bør du avstå fra å male og renovere hjemmet ditt kort før et barns fødsel.
- Pass på bilens eksos: nitrogenoksider og små partikler fra trafikkutslipp kan blant annet øke risikoen for astma. Derfor bør barn (og voksne) utsettes for slike utslipp så lite som mulig (f.eks. Hvis det ikke er mulig å leke eller bo i travle gater).
Forresten: Som gravide eller ammende er det ikke nødvendig å unngå hyppige allergitrigger i kostholdet (som kumelk eller peanøtter) - allergirisikoen for barnet kan ikke påvirkes.
Sekundær forebygging
Anbefalingene for sekundærforebygging er rettet mot personer med økt risiko for allergi som ennå ikke er syke, samt til personer som allerede er sensitivert og som har tidlige symptomer.
For eksempel bør babyer med økt risiko for allergi få hydrolysert babymat (hypoallergen mat, HA -mat) i de fire første månedene av livet hvis de ikke er eller ikke er tilstrekkelig ammet. Dette bør imidlertid ikke være basert på soya. I tillegg er det ikke tilrådelig for barn i fare å vokse opp med en katt som kjæledyr (hunder, derimot, øker ikke risikoen for allergi).
Hvis det er en disposisjon eller tidlige tegn på allergi mot husstøvmidd, bør leiligheten være innredet på en slik måte at den får plass til så få midd og middeskitt som mulig. Dette betyr for eksempel (stort sett) avkall på støvsamlere som åpne bokhyller, tepper, mange puter, polstrede møbler og kosedyr. I tillegg skal tepper støvsuges flere ganger i uken (helst med en enhet med et spesielt fint støvfilter) og glatte gulv bør tørkes med en fuktig klut en eller to ganger i uken.
Spesiell hudpleie er viktig for pasienter med atopisk dermatitt. Dette inkluderer for eksempel vanlig (daglig) bruk av et egnet pleieprodukt (for eksempel lotion eller hudolje).
For noen allergier kan spesifikk immunterapi (desensibilisering) vurderes. Dermed blir immunsystemet gradvis vant til allergitriggeren (allergenet), slik at det reagerer mindre sensitivt på det over tid. Desensibilisering tilbys for eksempel for pollenallergi, husstøvmiddallergi og bie- eller vepsegiftallergi.
Tertiær forebygging
Tertiær forebygging ved allergiske sykdommer tar sikte på å forhindre, begrense eller kompensere for en forverring og mulige konsekvenser av sykdommen. For eksempel kan pasienter med allergisk astma lære hvordan de best kan håndtere sykdommen sin på opplæringskurs. Noen har også nytte av klimaterapi (f.eks. Et spaopphold ved sjøen, i midten og høye fjell). Noen ganger er rehabilitering på sykehus for forebygging av tertiær allergi også nyttig.
